Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1876 (2020-2021) Innlevert: 09.04.2021 Sendt: 12.04.2021 Besvart: 15.04.2021 av finansminister Jan Tore Sanner
Eigil Knutsen (A): Har en tidligere intern arbeidsgruppe i Skattedirektoratet framlagt konkrete og omfattende endringer til regelverket om frivillig retting og amnesti for politisk ledelse i Finansdepartement, og hva bestod disse anbefalingene av?
Amnestiordningen er av offentlig interesse og forslag til endringer i ordningen bør dermed offentliggjøres.
Jan Tore Sanner: Ordningen med frivillig retting innebærer at skattepliktige kan slippe tilleggsskatt og straff for ikke å ha oppgitt formue og inntekt. Den skattepliktige må gi opplysningene til skattemyndighetene frivillig. Det innebærer blant annet at rettingen ikke må være fremkalt av kontrolltiltak fra skattemyndighetene. Den unndratte skatten med renter må betales, men det ilegges ikke tilleggsskatt eller annen straff. Skattemyndighetene kan på grunnlag av frivillig retting endre skattefastsettingene inntil ti år tilbake i tid. Ordningen ble etablert i 1950 under Gerhardsens andre regjering og fikk sin nåværende form i 2010. Endringene i 2010 var en oppfølging av Tilleggskatteutvalgets forslag og ble vedtatt av et enstemmig Storting på bakgrunn av forslag fra regjeringen Stoltenberg II. Opprinnelig ble tilleggsskatten bare redusert, og graderingen av tilleggsskatten var skjønnsmessig. Etter hvert utviklet det seg en praksis hvor det ble ilagt én prosent tilleggsskatt. Bakgrunnen for dette var at det var nødvendig å ilegge tilleggsskatt for å kunne beregne renter. Fra 2010 unntas den skattepliktige helt fra tilleggsskatt dersom vilkårene er oppfylt.Siden ordningen ble innført, og spesielt på 2000-tallet, har det skjedd betydelige endringer både i internasjonalt regelverk, samarbeid mellom ulike lands skattemyndigheter og kontrollmuligheter. I denne perioden har det vært en kraftig utvikling i informasjonsutvekslingen mellom land på skatteområdet. Gjennom avtaler med andre land mottar skattemyndighetene opplysninger om norske skattepliktiges formuer og inntekter i utlandet, både automatisk og på forespørsel. Det internasjonale arbeidet for økt åpenhet og informasjonsutveksling gir skattemyndighetene stadig flere opplysninger fra utlandet. Skattemyndighetene er da ikke like avhengige av frivillig retting for å oppnå riktig skattefastsetting. Oppdagelsesrisikoen for skjulte formuer og inntekter har derfor økt. Det har hatt en preventiv effekt. Med økt sannsynlighet for at skattemyndighetene uansett får opplysningene, kan det i en del tilfeller reises spørsmål ved hvor frivillig rettingen er. I lys av de siste årenes utviklingstrekk har jeg nå tatt initiativ til å se på om det bør foretas endringer i ordningen med frivillig retting. Finansdepartementet ble fredag før påske kjent med at Skatteetaten allerede vurderer mulige justeringer i ordningen. En arbeidsgruppe som ble nedsatt høsten 2019, har utarbeidet en intern rapport som var ferdig i august 2020. Rapporten ble deretter sendt på intern kommentarrunde i etaten. Rapporten er nå til behandling i Skattedirektoratet og er ikke oversendt Finansdepartementet.