Skriftlig spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1851 (2020-2021)
Innlevert: 08.04.2021
Sendt: 08.04.2021
Besvart: 15.04.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): Hvordan har næringsministeren fulgt opp forslagene i handlingsplanen for kvinnelige gründere?

Begrunnelse

Regjeringen la i 2018 frem en handlingsplan for kvinnelige gründere. I planen er det listet opp en rekke tiltak som regjeringen mener skal bidra til å øke andelen kvinnelige gründere. Eksempelvis har regjeringen varslet at den ønsker å kartlegge hvordan virkemidlene fordeler seg på kjønn og ønsker å etablere en felles standard sånn at vi kan ha oversikt over hvor mye støtte som går til kvinnelige gründere, å få bedre statistikk over etablerere inkludert bedre oversikt over hvordan de fordeler seg på kjønn, å kartlegge entreprenørskapsundervisning og behovet for eventuelt styrke denne innenfor de helsefaglige utdanningene, å vurdere tiltak som mobiliserer flere kvinnelige vekstgründere, å foreta en gjennomgang av alle rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende og å utrede en ordning hvor selvstendig næringsdrivende beholder opptjente rettigheter til dagpenger i en utvidet periode ved en overgang fra lønnet arbeid til egen virksomhet.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Handlingsplan for kvinnelige gründere ble lagt frem høsten 2019. Den retter søkelyset på betydningen av kvinnelige gründere for verdiskapingen i næringslivet. Samtidig var det et stort og tydelig behov for mer kunnskap om temaet, særlig om det er behov for ytterligere tilrettelegging av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
I oppfølgingen av handlingsplanen har vi startet arbeidet med å kartlegge forskjellene mellom virksomheter og prosjekter ledet av kvinner og menn og variasjonene i bruken av virkemidler. Dette er en viktig start, og det vil gi oss et enda bedre kunnskapsgrunnlag for utvikling av en bedre og mer treffsikker gründerpolitikk i fremtiden.
Handlingsplanen viser at kvinner bruker virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon i langt mindre grad enn menn. Virkemiddelapparatet er bevisste på utfordringen og har iverksatt tiltak for å få fram flere dyktige kvinnelige gründere og bedriftsledere.
I tillegg har handlingsplanen tiltak som ser på ytterligere justeringer av virkemidler som skal sikre at vi fortsatt har et effektivt virkemiddelapparat, der virksomheter startet og ledet av kvinner får større gjennomslag.
Virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd) har fått i oppdrag å utvikle et forslag til felles standarder som gir oversikt over hvor mye støtte som går til kvinnelige gründere.
For å få bedre statistikk over etablerere publiserer SSB nå jevnlig registerbasert statistikk for gründere. Statistikken er bedre tilrettelagt enn tidligere og fordi bedriftsetableringer er koblet til personnummer gir den mulighet til å se hvordan ulike typer bedriftsetableringer fordeler seg på personlige kjennetegn, som for eksempel kjønn og landbakgrunn. I denne sammenhengen er det også igangsatt ny monitor over foretaksetablering hos innvandrere som også vil gi statistikk om gründerskap blant innvandrerkvinner.
I tillegg har regjeringen vært med på å finansiere Global Entrepreneurship Monitor der nye data er samlet inn for Norge og publisert internasjonalt. Dette gjør at vi kan sammenligne entreprenørskap for kvinner i Norge med andre land. Tallgrunnlaget vil supplere den nasjonale statistikken og gir utfyllende informasjon om holdninger til gründerskap og underliggende motivasjon for å bli gründer.
Regjeringen la i 2020 frem en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor (Meld. St. 30 (2019-2020)) som kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for kvinnelige gründere. Det er et mål å få til økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper, slik at innovasjonspotensialet fortløpende kan utnyttes i offentlig velferdsproduksjon. Offentlige anskaffelser spiller en viktig rolle for gründere som har offentlig sektor som potensielle kunder. Mange av de mest relevante sektorene er kvinnedominerte og kan ha stor betydning for den muligheten kvinner og menn har for å etablere virksomheter i disse sektorene.
Regjeringen har fått gjennomført en utredning av entreprenørskapsundervisningen i helsesektoren og om det er behov for å styrke denne. I tiden fremover vil universitets- og høyskolesektoren vurdere om de vil følge opp anbefalingene i kartleggingen i sitt arbeid med utvikling av studieplaner og studietilbud.
I oppfølgingen av stortingsmelding om helsenæringene (Meld. St. 18 (2018-2019)) viser det seg at regjeringens generelle næringspolitikk treffer helsenæringen godt og at helsenæringen når høyt opp i konkurransen om midler fra nasjonale støtteordninger. Regjeringen har etablert ordningen "Pilot helse" som skal bidra til mer treffsikkerhet i forsknings- og utviklingsforløp for nye og innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren gjennom bedre samordning av ulike virkemidler.
Regjeringen har nylig lagt frem stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2020–2021)), hvor følgende fire innsatsområder er identifisert: 1) aktørene styrker samarbeidet, 2) en åpen og tilgjengelig høyere utdanning, 3) studentaktive lærings- og undervisningsformer og 4) mer og bedre praksis. I tillegg er styrket kultur for innovasjon og entreprenørskap en tverrgående prioritering. Det er dagens og fremtidens studenter som i stor grad må bidra til omstilling. Derfor er det viktig at de får kompetanse, ferdigheter og holdninger som gjør at de kan bidra til å utvikle og skape nye arbeidsplasser.
Handlingsplanen for kvinnelige gründere har også tiltak på andre politikkområder som forenkling, skatt og offentlige innkjøp som også har betydning for kvinnelige gründere.
Når det gjelder skatteregler har regjeringen fulgt opp ved særskilt gunstige skatteregler for opsjoner i små oppstartsselskap, som ble innført fra inntektsåret 2018. Ordningen ble utvidet i budsjettet for 2020 og i RNB 2020. Skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap ble innført i forbindelse med RNB 2017 og utvidet våren 2020, slik at ansatte og nærstående også kan få fradrag.
I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil utrede muligheten for å la selvstendig næringsdrivende og småbedrifter betale skatter og avgifter etterskuddsvis. Når det gjelder enkeltpersonforetak har regjeringen fulgt opp ved endring i skattebetalingsloven § 10-20 første ledd. Bestemmelsen er endret slik at selvstendig næringsdrivende og andre personlige skattytere nå kan betale annen og fjerde termin forskuddsskatt en måned senere enn det de har kunnet tidligere.
På området sosiale rettigheter for selvstendige næringsdrivende har regjeringen ønsket å utrede en dagpengeordning for selvstendig næringsdrivende, men dette er satt på vent som følge av pandemien. Det er likevel etablert noen midlertidige inntektssikringsordninger, bl.a. kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av covid-19-pandemien.
Regjeringen har ønsket å gi selvstendig næringsdrivende bedre inntektssikring ved egen og barns sykdom. Dekningsgraden for sykepenger for selvstendig næringsdrivende ble økt først fra 65 prosent til 75 prosent av sykepengegrunnlaget (1. oktober 2017), og videre fra 75 prosent til 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 1. oktober 2019.
Regjeringen har også fra 1. juli 2015 gitt selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til omsorgspenger fra trygden (sykt-barn-dager), på lik linje som arbeidstakere har rett til omsorgspenger fra trygden. Både selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidstakere er omfattet av endringene i pleiepengeordningen, som blant annet gir rett til pleiepenger med 100 pst. av grunnlaget (for alle tre gruppene og uten ventetid) i inntil 18 år ved fravær fra arbeid/yrke pga. kontinuerlig tilsyn og pleie av sykt barn.