Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1809 (2020-2021)
Innlevert: 26.03.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 15.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at barn har tilgang til penicillin og annen smalspektret antibiotika?

Begrunnelse

Antibiotikaresistente mikrober er definert som én av de største helsetruslene verden står overfor. Ett av virkemidlene for å bekjempe denne trusselen er å bruke smalspektret antibiotika fremfor bredspektret.
Ifølge Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn er det den senere tid kommet signaler om at vanlig penicillin i barneformuleringer vil forsvinne fra det norske markedet. Det skisseres at man vil sitte igjen med tabletter på 660 mg, som er beregnet på voksne og barn ned til tolv år. Dette kan få svært uheldige konsekvenser, siden det hos barn under tolv år kan føre til en dreining til bruk av mer bredspektret antibiotika, som igjen vil føre til økt resistens.
Spørsmålsstilleren er blitt opplyst om at en viktig årsak til at barneformuleringer av penicillin forsvinner fra markedet, er at produsentene ikke anser det lønnsomt å produsere slike legemidler. Spørsmålsstilleren mener tilgangen til smalspektret antibiotika til barn er for viktig for å overlates til markedet alene. Statsråden bes derfor svare på hva han vil foreta seg for å sikre dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden og utgjør en alvorlig trussel mot vår globale helse. Kampen mot resistente mikrober er en global utfordring, og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å redusere resistens og antall dødsfall knyttet til antibiotikaresistens. Regjeringens strategi for å redusere antibiotikaforbruket har vært en suksess, og Norge har klart å holde et lavt nivå på forekomsten av resistente mikrober.
For å ivareta tilgangen til eldre antibiotika anbefalte Helsedirektoratet i februar 2020 å se nærmere på muligheten for å produsere smalspektret antibiotika. Regjeringen har gitt direktoratet i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon innen utgangen av 2021. Studien skal blant annet kartlegge nasjonale og internasjonale markedsforhold og vurdere hvordan produksjon av antibiotika kan etableres, finansieres og organiseres for å styrke legemiddelberedskapen. Det skal videre vurderes vilkår for bærekraftig produksjon, samt muligheter for samarbeid med andre nordiske og europeiske land og med relevante internasjonale organisasjoner.
Tilgang til eldre antibiotika sikres også gjennom adgang til skjønnsmessige vurderinger i maksimalpris- og trinnprisreguleringen, jf. legemiddelforskriftens kap. 12. Trinnprissystemet ble innført i 2005 for å redusere Folketrygdens og pasientenes legemiddelkostnader. I trinnprissystemet reduseres prisen på et legemiddel med faste kuttsatser etter at legemidlet har mistet patentbeskyttelse, fått konkurranse fra likeverdige legemidler og kommet på Statens legemiddelverks liste over byttbare legemidler. Legemiddelforskriftens kap. 12 legger opp til at Legemiddelverket kan fastsette en skjønnsmessig beregnet trinnpris dersom beregning av trinnpris etter bestemmelsene i forskriften gir en urimelig lav pris. Bestemmelsen åpner for at trinnpris kan justeres for å hindre at leverandører trekker seg ut av markedet eller avregistrerer et legemiddel. Denne gjeldende praksis i saksbehandlingen til Legemiddelverket åpner opp for lavere trinnpriskutt der legemiddelfirmaet kan begrunne at trinnprisen slår urimelig ut, og på en slik måte at forsyningen av legemidlet kan blir truet. Denne sikkerhetsventilen er viktig for å unngå utilsiktede virkninger og kostnader ved at priser presses for lavt til at leverandørene ønsker å levere. I 2020 ble det gjennomført en områdegjennomgang av legemidler som Folketrygden finansierer. I områdegjennomganges sluttrapport konkluderes det med at Legemiddelverkets bruk av skjønnsmessige trinnpriskutt fungerer etter hensikten.
Norge, Danmark og Island har også etablert er innkjøpssamarbeid om forsyningskritiske legemidler. Formålet med felles anskaffelse er å ivareta tilgangen ved å kjøpe inn legemidler til et større samlet marked, noe som gir økt forutsigbarhet for leverandørene. Ved anskaffelsen gjennomført i 2020 ble avtaler inngått for alle legemidler. Flere antibiotikalegemidler var inkludert i anskaffelsen og vil også være med i den planlagte anskaffelsen i 2021.