Begrunnelse

Etter at regjeringa i 2001 sa nei til «Beiarutbygginga» ble to viktige elver i Beiarvassdraget, Tollåga og Tverråga, vernet. Senere fikk Beiarelva status som nasjonalt laksevassdrag og Beiafjorden ble nasjonal laksefjord. Beiarn Kommune har som kjent tapt betydelige inntekter ved å bli nasjonal laksefjordkommune. At Beiarfjorden er nasjonal laksefjord betyr at det ikke er mulig å etablere oppdrettsanlegg i sjøen i Beiarn. Kommunen går dermed glipp av arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter som eventuelle oppdrettsanlegg ville ha gitt. Den mest konkrete og synlige virkningen er at Beiarn ikke får midler fra oppdrettsfondet. Eksempelvis sitter alle Beiarns nabokommuner igjen med et betydelig antall laksemillioner som regelmessig overføres.
Når Beiarn i tillegg taper store kraft- inntekter fra de vernede elvene; naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft mm., er det etter min oppfatning naturlig at staten stiller opp med tiltak som kan kompensere for de tapte inntekter og som samtidig kan bidra til en positiv utvikling av kommunen. I tillegg til en økning i produksjon av laks som trappene vil gi, som vil ha meget stor betydning for å trygge og bevare den atlantiske villaksen, er Beiarelva eksempelvis grunnmuren i etableringen av ei framtidsrettet reiselivsnæring. Laksetrappene vil kunne gi en økning i produksjonen av laks og sjøørret på min. 30 % og fordoble den lakseførende strekninga. Dette gir grunnlag for en sterk og bærekraftig satsing på lakseturisme og naturbasert reiseliv. Det vil gi nye arbeidsplasser, verdiskaping, livskvalitet, bolyst og vekst i folketallet.