Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1738 (2020-2021)
Innlevert: 22.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Besvart: 25.03.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Mener næringsministeren at den kommunale ventilordning for reiselivs og utelivsbedriftene som stenges ned eller får begrenset sin virksomhet kraftig som følge av smitteverntiltakene, er god nok til å sikre et mangfold i serverings- og utelivsbransjen etter korona?

Begrunnelse

Smitteverntiltakene rammer ulike bransjer ulikt, og reiselivsnæringen er særlig hardt rammet. Kompensasjonsordningen for næringslivet gir støtte til faste, uunngåelige kostnader. For mange aktører innen eksempelvis uteliv og servering representerer imidlertid disse kostnadene en liten andel av den totale kostnadsbasen. Lønns- og varekostnader vil ofte utgjøre hoveddelen av bedriftens kostnader og disse kompenseres ikke. Selv om mange av disse kostnadene kan reduseres når aktiviteten i bedriften er lav, er det ikke nødvendigvis gitt at kostnadene i sin helhet er uunngåelige om bedriften skal overleve gjennom krisen. Dette kan både ha sammenheng med behovet for å beholde nøkkelpersonell med spesialkompetanse og kostnader knyttet til gjentatte nedstengninger.

Ettersom disse bedriftene ofte har kommet dårlig ut i kompensasjonsordningen, har Arbeiderpartiet vært opptatt av at det burde opprettes et ekstra tilskudd for bedrifter som er hardt rammet av smitteverntiltakene, en nasjonal ventilordning. Stortinget vedtok 19. januar dette forslaget: "Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen."
Regjeringens svar var den kommunale kompensasjonsordning til lokale virksomheter, administrert av kommunene. Restauranten Renaa i Stavanger har over 100 ansatte, gjør en viktig innsats som lærlingebedrift og driver serveringsvirksomhet i verdensklasse. De siste månedene har bedriften igjen måttet permittere, som følge av skjenkestopp. Dette går hardt ut over bedriftens økonomi, særlig med tanke på varigheten av pandemien og de ekstraordinære kostnadene som oppstår når regjeringen i praksis stenger bedriften ned med svært kort varsel. Bedriften har lønnskostnader opp mot 50 prosent, som gjør at dagens ordninger i liten grad treffer. Renaa er en av de bedriftene som virkelig hadde fortjent en ekstra støtte for å klare seg gjennom krisen, men selv de ekstraordinære kostnadene ved en ny nedstenging er ordningen for liten til å kunne dekke. Når de nå søker støtte via den kommunale ordningen ser det ut til at de bare får dekket en brøkdel av tapet sitt.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Siden 12. mars i fjor har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Gjennom fjoråret ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kroner, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn fra 2019 til 2020. Mange av tiltakene er vedtatt forlenget inn i 2021 gjennom Stortingets behandling av Prop 79 S, jf. Innst. 233 S.
Kompensasjonsordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene for å drive næringsaktivitet. Under ordningen får bedriftene støtte til faste uunngåelige kostnader. På denne måten kommer flere bedrifter seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges.
Tall fra Brønnøysundregistrene som forvalter ordningen, viser at serverings- og utelivsbransjen er blant næringene som mottar mest i støtte. Det synes derfor som om ordningen er relevant og treffer et stort antall mottakere innenfor næringene som representanten trekker frem. Brønnøysundregistrene oppdaterer fortløpende informasjon om hvem som mottar støtte på sine hjemmesider. Når det gjelder spørsmålet om kompensasjon for tapte varelagre, i blant annet serveringsnæringen, viser jeg til mitt svar til stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik på spørsmål 1693.
Den nasjonale kompensasjonsordningen er ett av mange tiltak som nå gjennomføres for å avhjelpe situasjonen i næringslivet. En rekke ulike støtteordninger er utarbeidet for å avhjelpe næringslivet. Det er ikke slik at én ordning kan redde alle virksomheter og hele bransjer, men summen av ulike ordninger har vært, og vil fortsatt være, avgjørende for å holde liv i mange virksomheter.
Stortinget har blant annet bevilget 1,75 mrd. kroner til kommunene, slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak.
Kommunene får betydelig frihet til å støtte de virksomhetene som trenger det mest. Det kan for eksempel være virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene som har opplevd økte kostnader eller økonomisk tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging. Bevilgningen skal også fungere som en ventilordning for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.

Særlig om støtte til gründere

Gjennom Innovasjon Norge styrket vi i 2020 tilbudet til gründere og unge vekstbedrifter med 2,6 mrd. kroner, fordelt på ordningene innovasjonstilskudd og etablerertilskudd. I tillegg ble rammen for innovasjonslån økt til 3 mrd. kroner, og det ble bevilget 300 mill. kroner ekstra til rentestøttefond slik at bedrifter rammet av krisen kunne tilbys betalingslettelser. Innovasjon Norge forvaltet dessuten en egen ordning på 50 mill. kroner til å støtte private innovasjonsmiljøer.
I statsbudsjettet for 2021 har Innovasjon Norge fått gode rammer for ordninger som landsdekkende innovasjonslån og ordninger for støtte til grønn omstilling. Gjennom Stortingets vedtak av 23. februar 2021 om endringer i statsbudsjettet for 2021 ble det blant annet bevilget ytterligere 600 mill. kroner til Innovasjonstilskudd, slik at små og mellomstore vekstselskaper fortsatt kan få støtte til gjennomføring av utviklingsprosjekter gjennom pandemiperioden.

Styrker omstillingsordningen

Jeg ønsker også å trekke frem omstillingsordningen som er forvaltet av Innovasjon Norge. Omstillingsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i event- og reiselivsnæringene, samt bygge opp under målet for næringspolitikken som er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Midlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av koronapandemien. Gjennom Stortingets behandling av Prop 79 S, jf. Innst. 233 S, ble det bevilget ytterligere 1 mrd. kroner til å videreføre ordningen.
Deler av serveringsbransjen har vært inkludert i de to første utlysningsrundene for ordningen. Eventbransjen har vært inkludert i den andre utlysningsrunden. Per 18. mars 2021 har Innovasjon Norge gitt tilsagn om til sammen 20,6 mill. kroner til 33 bedrifter fra serveringsnæringen og 24 mill. kroner til 20 bedrifter fra eventbransjen. I arbeidet med utformingen av detaljene for neste utlysningsrunde ser regjeringen blant annet på om ordningen kan utvides til å inkludere hele serveringsnæringen.
Det er også etablert en egen utlysningsrunde for eventbransjen med en ramme på 50 mill. kroner. Ordningen ble godkjent av ESA 18. mars 2021, og søknadsfristen er 7. april 2021.

Ny lønnsstøtteordning

Etter hvert som befolkningen vaksineres og samfunnet kan åpnes opp, blir det stadig viktigere å få folk tilbake i jobb. Omfattende permitteringsordninger har avlastet næringslivet for store kostnader. Det gjelder ikke minst for tjenestenæringene. Den nye lønnsstøtteordningen tredde i kraft 15. mars 2021. Ordningen er primært rettet inn mot dem som har vært hardt rammet over lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan arbeide med å forberede bedriftene på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen.
Regjeringen følger nøye med på konsekvensene for samfunnet, næringslivet og innbyggerne av tiltakene som er iverksatt. Situasjonen endrer seg raskt, og regjeringen må tilpasse smitteverntiltakene til den skiftende smitteutviklingen i samfunnet.
En rekke ordninger er kommet på plass for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom denne krevende perioden for norsk økonomi. Summen av disse ordningene vil holde mange bedrifter gående gjennom pandemien.