Åsunn Lyngedal (A): Mener næringsministeren at den kommunale ventilordning for reiselivs og utelivsbedriftene som stenges ned eller får begrenset sin virksomhet kraftig som følge av smitteverntiltakene, er god nok til å sikre et mangfold i serverings- og utelivsbransjen etter korona?
Begrunnelse
Smitteverntiltakene rammer ulike bransjer ulikt, og reiselivsnæringen er særlig hardt rammet. Kompensasjonsordningen for næringslivet gir støtte til faste, uunngåelige kostnader. For mange aktører innen eksempelvis uteliv og servering representerer imidlertid disse kostnadene en liten andel av den totale kostnadsbasen. Lønns- og varekostnader vil ofte utgjøre hoveddelen av bedriftens kostnader og disse kompenseres ikke. Selv om mange av disse kostnadene kan reduseres når aktiviteten i bedriften er lav, er det ikke nødvendigvis gitt at kostnadene i sin helhet er uunngåelige om bedriften skal overleve gjennom krisen. Dette kan både ha sammenheng med behovet for å beholde nøkkelpersonell med spesialkompetanse og kostnader knyttet til gjentatte nedstengninger.
Ettersom disse bedriftene ofte har kommet dårlig ut i kompensasjonsordningen, har Arbeiderpartiet vært opptatt av at det burde opprettes et ekstra tilskudd for bedrifter som er hardt rammet av smitteverntiltakene, en nasjonal ventilordning. Stortinget vedtok 19. januar dette forslaget: "Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen."
Regjeringens svar var den kommunale kompensasjonsordning til lokale virksomheter, administrert av kommunene. Restauranten Renaa i Stavanger har over 100 ansatte, gjør en viktig innsats som lærlingebedrift og driver serveringsvirksomhet i verdensklasse. De siste månedene har bedriften igjen måttet permittere, som følge av skjenkestopp. Dette går hardt ut over bedriftens økonomi, særlig med tanke på varigheten av pandemien og de ekstraordinære kostnadene som oppstår når regjeringen i praksis stenger bedriften ned med svært kort varsel. Bedriften har lønnskostnader opp mot 50 prosent, som gjør at dagens ordninger i liten grad treffer. Renaa er en av de bedriftene som virkelig hadde fortjent en ekstra støtte for å klare seg gjennom krisen, men selv de ekstraordinære kostnadene ved en ny nedstenging er ordningen for liten til å kunne dekke. Når de nå søker støtte via den kommunale ordningen ser det ut til at de bare får dekket en brøkdel av tapet sitt.