Skriftlig spørsmål fra Jette F. Christensen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1697 (2020-2021)
Innlevert: 18.03.2021
Sendt: 18.03.2021
Besvart: 26.03.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Jette F. Christensen (A)

Spørsmål

Jette F. Christensen (A): På hvilken måte vil utenriksministeren bruke virkemidler Norge har til å redde den polske rettsstat?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål om forvitring av rettsstaten i Polen innlevert 18.02. 2020 og statsrådens svar.
Jeg opplever at statsråden deler min bekymring om rettsstats- og demokratiforvitringen i Polen.
EØS midler er ment til å støtte sivilt samfunn og sosial utjevning. En av de særlig kuriøse sidene ved debatten om EØS-midlene er at den i stor grad problematiserer at noen av midlene er rettet til Polen. Senest forrige måned forelå det et forslag i Stortinget om at Norge bør kutte betraktelig i EØS-midlene, mye begrunnet i overføringene til Polen. Problematiseringen der var ikke hvor vidt midlene fungerer etter hensikten, men at Polen fikk for mye. Det er lett å gjøre retoriske poeng av hvorfor Norge sponser museumsopplevelser i Polen. Det tar lengre tid å fortelle at POLIN, et museum for polske jøders historie, er viktig og at norske midler går til undervisningsopplegg for unge for å øke forståelsen, huske historien og være et bidrag til at den aldri gjentar seg.
Sammen med Ungarn utgjør Polen det fremste eksempelet på demokratier i tilbakegang. I begge landene blir rettsstat og sivile rettigheter kontinuerlig bygget ned. Det er i slike situasjoner det sivile samfunn trenger støtte. Til alt overmål er det særlig nødvendig når norske midler dirkete bidrar til å legge press på stater.
Det ble gjort overfor Ungarn i 2014, ved det første angrepet på uavhengige organisasjoner som skapte internasjonalt kontrovers. Kontoret til de som skulle distribuere midlene fra Norge ble raidet. Ungarn ville ha kontroll over midlene og bestemme hvilke organisasjoner som skulle motta støtte. Dette resulterte i at all finansiering ble fryst. Og hva skjedde?
Den ungarske regjeringen gikk tilbake og godtok alle vilkår satt av den norske regjeringen.
Den nye avtalen mellom Norge og Ungarn har en klar henvisning til rettsstatsmekanismen i EU og krever enighet om forvalter av midlene som skal gå til det sivile samfunn.
Å få til det i forhandlinger med en stat som har stormet kontorene til sivile organisasjoner fordi de har mottatt støtte fra Norge er en bragd.
Senest i februar i fjor frøys Norge prosjektstøtte til polske domstoler fordi man var bekymret for domstolenes uavhengighet.
EU har bakset i årevis med hvordan de kan få til et effektivt press mot Ungarn og Polen. Lenge strandet det i partipolitisk uenighet i parlamentet eller trusler om artikkel 7 som har blitt oppfattet som tomme gitt vetomuligheten både Polen og Ungarn prompte varslet bruk av.
I mens har norske midler vært med på bidra konstruktivt for å stoppe den demokratiske tilbakegangen som foregår i Europa.
I sitt svar til meg for et år siden skriver statsråden at samarbeidet med justissektoren i Polen er under løpende vurdering.
Situasjonen i Polen har siden den gang eskalert. Hvordan ser statsråden for seg at Norges bidrag til bevaring, eller muligens heller redning av, demokrati, sivilsamfunn og rettsstat i Polen blir brukt mest effektivt?
Norge har stoppet overføringer til kommuner i Polen som har erklært seg som LHBT-frie soner. Nå er Polen i ferd med å bli rettsstatsfri sone.
Jeg er klar over at regjeringen bruker både dialog med Polen og internasjonalt samarbeid for å utøve politisk press på dette feltet.
Nå er situasjonen så alvorlig at flere virkemidler må settes i verk.
Et flatt kutt i EØS-midler kan resultere i at de organisasjoner som arbeider for å bevare rettsstaten kan bli rammet og således ikke virke etter hensikten; å pålegge økonomisk press på Polens myndigheter for å reetablere demokratiske rettsstatsprinsipper i sin statsstyring.
Samtidig kan frysing av EØS-midler til konkrete prosjekter som innenfor justissektoren bidra til å pålegge press mot utviklingen som bekymrer hele Europa.
Spørsmålsstiller er mindre opptatt av virkemiddel enn resultat: på hvilken måte vil statsråden bruke virkemidler Norge har til å redde det polske demokratiet og rettsstat.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: I tråd med Granavolden-plattformen fører regjeringen en verdiforankret utenrikspolitikk. Vi bidrar aktivt for å forsvare, bevare og styrke demokrati, menneskerettigheter og rettsstat. I bunn ligger en erkjennelse av at presset mot det liberale demokratiet både utgjør en trussel mot individets fri- og rettigheter og mot det europeiske økonomiske og politiske samarbeidet og vår sikkerhet.
Det er derfor urovekkende når grunnleggende rettsstatsprinsipper utfordres blant samarbeidspartnere og allierte. I Polen går det i feil retning på mange områder. Dette er godt dokumentert bl.a. i EU-kommisjonens rettsstatsrapport for 2020. Kommisjonens artikkel 7-prosess og flere traktatbruddsaker mot Polen vitner om det samme. Dette vitner også om at EUs institusjoner og medlemsland tar den negative utviklingen på stort alvor. De siste par årene er det innført en rekke mekanismer som har som formål å sikre etterlevelse av rettsstatsprinsippene i EU. Det er i Norges interesse å støtte opp om EUs innsats på dette området. Rettsstatens vilkår i EU/EØS er derfor et tema vi tar opp jevnlig med våre europeiske samarbeidspartnere, men også direkte med polske myndigheter. Dette skjedde sist i et digitalt møte jeg hadde med Polens utenriksminister Zbigniew Rau 2. mars.
Polen er største mottakerland av EØS-midler, som er et viktig virkemiddel i regjeringens europapolitikk. Land som anser EØS-midlene som direkte ytelser til egne budsjetter uten noen forpliktelser, tar ikke på alvor de verdiene EØS-samarbeidet bygger på. Det får konsekvenser. Polen har allerede fått merke dette.
Et planlagt domstolsamarbeid er blitt skrinlagt på grunn av den urovekkende utviklingen knyttet til domstolenes uavhengighet. Polske kommuner og provinser med målrettede erklæringer mot LHBTI eller såkalt «LHBTI-ideologi», avskjæres fra støtte. Dette er eksempler på virkemidler vi har tatt i bruk som reaksjon på negative utviklingstrekk, og skjer i tråd med inngåtte avtaler og regelverket for EØS-midlene.
Samtidig fortsetter samarbeidet innenfor justissektoren for å forbedre polsk kriminalomsorg og, på basis av Istanbul-konvensjonen, bekjempe vold mot kvinner.
Dersom det er risiko for eller det forekommer avtale- eller regelbrudd, får dette konsekvenser. Vi kan imidlertid ikke reagere med suspensjon av EØS-midler på alle uønskede politiske utviklinger eller beslutninger. Det må være en klar og tydelig forbindelse til direkte negative effekter for programmer og prosjekter vi finansierer.
Vi gjør løpende vurderinger av utviklingen i Polen sammen med de andre giverlandene og norske programpartnere. Norge har sagt klart fra om vårt syn på utviklingen i Polen og fulgt opp dette med handling. Regjeringens linje er konsekvent og tydelig kommunisert. Sammen med likesinnede vil vi fortsette å ta tydelig stilling for de grunnleggende verdiene det europeiske samarbeidet bygger på, og la det få konsekvenser der disse er truet.