Begrunnelse

I 2018 ble det av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet gjort en utredning av «forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål». Konkusjonen ble presentert i mai 2019 og oppsummerte at et forbud ikke er nødvendig.
Et forbud mot bruk av utenlandske treslag vil i praksis bety et næringsforbud for en næring som representerer store samfunnsinteresser og verdier. For juletre og pyntegrønt vil det være en total utradering av en næring som er helt avhengig av å bruke utenlandske treslag, som utgjør over 90 % av markedet. All produksjon av pyntegrønt og juletrær må man ved forbud skaffe fra import. Verdien av pyntegrønt og juletrær er beregnet til ca. 450 millioner Nkr og 800-1000 årsverk for 2020. Over en livsperiode på 70 år, 31 milliarder Nkr.
For den enkelte grunneier både på skog og pyntegrønt vil ytterligere restriksjoner også ha andre effekter; betydelig redusert eiendomsverdi.
Dette vil da bli erstattet av importerte varer, og verdiskapningen i Norge bortfaller. For klima vil det påvirke skogens evne til opptak av CO2 siden utenlandske treslag er mer effektiv i å binde karbon.
For klima og klimaverdien står de utenlandske treslagene for 3,2 % av den norske skogens samlede CO2-opptak, de utgjør 0,6 % av skogarealet. Kort sagt: de utenlandske treslag er mer enn 5 ganger mer effektive i å binde CO2 sammenlignet med våre hjemlige treslag. Det binder årlig 900 000 tonn CO2, til en verdi av 200 millioner kroner Nkr årlig, over en livsperiode med dagens CO2-priser 14 milliarder Nkr.
For turisme og opplevelser m.m. er det både plusser og minuser i et sektorregnskap. Det som er klart er at utenlandske treslag utgjør en vesentlig andel av arealene i våre aller mest besøkte rekreasjonsarealer (Bergen m/byfjellsskogene, Trondheim bymark, Bodømarka, Ålesund m/Aksla, Florø, Stavanger og Sandnes, Haugesund m.fl.).