Begrunnelse

Valgloven ble nylig endret for å sikre rettighetene til personer med funksjonsnedsetting bedre. Velgere med funksjonsnedsetting som har behov for bistand kan nå selv kan bestemme hvem som skal bistå. Når en velger tidligere ble fulgt av en valgfunksjonær inn i valgavlukket, vil disse få kjennskap til hva velgeren stemmer. Særlig i mindre kommuner der en velger muligens kjenner valgfunksjonæren, vil det kunne oppleves som problematisk. Selv om valgmedarbeideren har taushetsplikt strider dette mot prinsippet om hemmelig valg.
Endringene åpner for at et familiemedlem eller en dominerende person krever å få bli med inn i stemmeavlukket for å «bistå» velgere. I Prop. 67 L (2020-2021) Endringer i valgloven (assistanse ved stemming) ble dette spørsmålet drøftet.

«At veljarar ikkje skal utsettast for utilbørleg påverknad, er eit grunnleggande prinsipp som går fram av formålet til vallova om å legge til rette for frie val, jf. § 1-1. Det er viktig å legge til rette for at utilbørleg påverknad ikkje skal skje, av omsyn til at val skal vere frie og hemmelege, og prinsippet om éin veljar – éi stemme.»

Det at velgere ikke kan godt nok norsk er ikke en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse som gir rett til å ha med seg en «hjelper» inn i stemmeavlukket. I stedet skal disse veiledes av valgmedarbeidere som deretter forlater stemmeavlukket. Dette skal sikre at hver velger kan stemme fritt ut fra egne meninger.

«Departementet påpeiker at det er viktig at mellom anna veljarar som ikkje snakkar norsk, får tilstrekkeleg rettleiing til at dei får stemt. Ein valmedarbeidar kan rettleie veljaren om korleis han eller ho kan stemme inne i valavlukket før vedkommande går ut av avlukket og lar veljaren gjere sine val aleine.»

For å unngå uheldige situasjoner vil det være behov for informasjon og opplæring av valgmedarbeidere og funksjonærer om endringene av valgloven.