Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:1649 (2020-2021)
Innlevert: 15.03.2021
Sendt: 16.03.2021
Besvart: 23.03.2021 av statsminister Erna Solberg

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva tenker du, som statsminister, når du hører historier om folk som ikke har råd til å betale regningene denne måneden, ikke har råd til mat, ikke har råd til klær, og altså må spare hver eneste krone?

Begrunnelse

I NRKs intervju med statsministeren i anledning ettårsdagen for pandemien fikk hun dette spørsmålet. Svaret var:

«Ja, altså det er jo krevende, så er spørsmålet hadde de egentlig råd til det før og? Også har vi jo da supplerende sosialstøtte i kommunene for å kunne bidra med det. Man har jo også sagt at supplerende sosialstøtte kan gis i denne situasjonen med litt mindre tøffe betingelser enn det man vanligvis gjør hvis folk er permitterte eller annet. Men du får altså nå cirka 80 % av det du hadde i inntekt på de laveste nivåene. Det er faktisk en ganske god støtteordning sett opp mot de fleste andre land.»

Blant dem som er rammet hardest av den økonomiske krisen er det mange som har det svært tøft nå. De trenger en statsminister som ser dem, og som sier høyt og tydelig at hun forstår hvor vanskelig mange har det. Statsministerens svar i intervjuet har skapt sterke reaksjoner, og hun bør derfor svare på spørsmålet på nytt.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: La meg først understreke at jeg blir sterkt berørt av å høre om disse skjebnene. Derfor har regjeringen jobbet systematisk for å sørge for at flere skal ha en jobb å gå til. Det er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom i Norge, det viktigste vi kan gjøre for å forhindre utenforskap og det viktigste vi kan gjøre for å inkludere flere. Regjeringen har samtidig vært opptatt av å gjøre hverdagen enklere for de blant oss som lever i fattigdom. Særlig har vi hatt oppmerksomhet rettet mot utsatte barn og unge. Derfor har vi innført gratis kjernetid i barnehagen for familier med lav inntekt. Det er satt en nasjonal grense for foreldrebetaling i både barnehage og SFO. Barnetrygden har økt. Vi har innført et nasjonalt prøveprosjekt for fritidskortordning for barn. Og vi har nær tredoblet satsingen på ferie- og fritidstilbud siden 2014 gjennom Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge. Det anslås at mer enn 50 000 barn og unge deltok på ferie- og fritidsaktiviteter i 2019. I fjor vår etablerte vi en koordineringsgruppe som skal identifisere tiltak for å bedre situasjonen for sårbare barn og unge under pandemien. Av mer langsiktig arbeid rettet mot barn og unge, kan jeg nevne samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier og opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Nylig la vi også frem et lovforslag som tar sikte på å styrke samarbeidet for å kunne gi barn og unge bedre og mer samordnede tjenester.
Det er utvilsomt slik at pandemien har forsterket utfordringene for noen. Smittevernstiltakene har ført til en kraftig økningen i antall permitterte og ledige. Da pandemien rammet, fikk vi derfor raskt på plass ordninger for å kompensere for inntektsbortfall. Inntektssikrings-ordningene har bidratt til å avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen for mange permitterte og ledige under pandemien. Likevel er det noen som har økonomiske utfordringer. Jeg har forståelse for at situasjonen er vanskelig for mange mennesker, og jeg har sympati med dem som opplever usikkerhet og utrygghet.
For sårbare grupper kan pandemien gjøre veien tilbake til arbeidslivet enda lenger. Regjeringen har som mål å forhindre at pandemien skal føre til høyere grad av økonomisk og sosialt utenforskap, og vår satsing på inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen er viktig i dette arbeidet. Vi har også lagt vekt på at de som står i fare for å falle utenfor, skal få bedre oppfølging i NAV. Unge og langtidsledige er blant de prioriterte gruppene. For å legge til rette for kompetanseheving har vi utvidet adgangen til å kombinere dagpenger med utdanning. Muligheten for å ta utdanning med dagpenger bør gjøres permanent, og regjeringen vil om kort tid legge frem forslag om dette.
I den aktuelle sekvensen av NRK-intervjuet viste jeg til at selv om inntektssikringsordningene er styrket, så treffer de likevel ikke alle permitterte like godt. Jeg viste deretter til at terskelen for å få sosialhjelp derfor ble senket allerede i mars i fjor. Formålet med den nye veilederen for forenklet behandling av sosialhjelp var nettopp å bidra til at flere skulle få penger til nødvendige utgifter som mat og husleie. SSBs foreløpige tall for antall sosialhjelpsmottakere i 2020 indikerer imidlertid en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere sammenlignet med tilsvarende tall for 2019. Hvis dette er et resultat av at færre har hatt behov for sosialhjelp i et så tøft år som 2020, så mener jeg at hele det politiske Norge bør være glad for at vi har funnet gode løsninger som har forhindret at flere har havnet i en svært krevende økonomisk situasjon. Mer informasjon om utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere, får vi først i juli når SSB publiserer kvalitetssikrede tall for 2020.
Regjeringen vil fortsatt ha særlig oppmerksomhet rettet mot utsatte grupper i befolkningen. Vi vil fortsatt arbeide for å redusere utfordringene for dem som står utenfor. Før sommeren tar vi sikte på å legge frem en stortingsmelding om forebygging av utenforskap og inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Her vil vi både oppsummere sentrale tiltak som er satt i verk, og vi vil presentere nye tiltak og strategier for forebygging og inkludering.