Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1638 (2020-2021)
Innlevert: 14.03.2021
Sendt: 15.03.2021
Besvart: 19.03.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hvordan vil statsråden sikre at Hæren på Bardufoss beholder både helikopterkompetanse og personell frem til nye helikopter er på plass?

Begrunnelse

I stortingsvedtaket om helikopterstøtte på Bardufoss er det stadfestet at det kommer nye helikopter til Hæren fra tidligst 2024. Det eneste som er garantert med dette vedtaket er at det ikke kommer nye helikopter til Hæren før 2024. Dersom det viser seg at anskaffelsen blir dratt ut i tid og at det ikke kommer nye helikopter før rundt 2030, er det ingenting som sikrer at personell eller kompetanse blir værende på Bardufoss, før det kommer nye helikopter.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 15. mars 2021 med spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch om hvordan statsråden vil sikre at Hæren på Bardufoss beholder både helikopterkompetanse og personell frem til nye helikopter er på plass.
Regjeringen la i Prop. 85 S (2017–2018) frem en plan for en delt løsning med Bell-helikoptrene. Løsningen med 15 helikoptre på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss ivaretar Stortingets ambisjon om økt støtte til spesialstyrkene, samtidig som den gir helikopterstøtte til Hæren. Gjennom behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) sluttet Stortinget seg til denne løsningen. Dersom situasjonen tilsier det, kan Forsvaret i perioder omprioritere bruken av Forsvarets helikopter til andre avdelinger eller til andre deler av landet.
I Innst. 87 S til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap, Langtidsplan for forsvarssektoren, fattet Stortinget blant annet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte til Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»

Kompetanseutfordringene knyttet til Forsvarets helikopterressurser er sammensatte. For Hærens del, er det viktig at Hæren har kompetanse til å planlegge og gjennomføre aktivitet understøttet av helikopterressurser. For Luftforsvaret som operatør av helikoptrene, inkluderer kompetanseutfordringene blant annet rekruttering, utdanning og trening av piloter, teknisk personell og øvrig støttepersonell. Som kjent utdannes norske helikopterpiloter i USA og det er begrenset tilgang på utdanningsplasser. Vedtaket vil også innebære behov for et økt kompetansetilfang både av piloter, teknisk personell og støttepersonell. Forsvarsdepartementet er i gang med å vurdere implikasjonene av det foran nevnte stortingsvedtaket. Det er avgjørende at etableringen av en ny skvadron gjøres på en slik måte at det ikke får konsekvenser for øvrige vedtatte ambisjoner og innfasingen av allerede besluttede kapasiteter. I oppfølgingen av Stortingets vedtak er det derfor viktig at den videre utviklingen av 339 skvadronen på Rygge, etableringen av den nye skvadronen på Bardufoss og innfasingen av nye helikoptre til erstatning for Bell 412 ses i sammenheng. 339 skvadronen på Rygge skal i overgangen til ny helikoptertype samtidig opprettholde beredskap på flere svært krevede oppdrag. Innfasingen av nye helikoptre må gjøres på en slik måte at ivaretakelsen og ytterligere oppbygging av kompetanse og kapasitet i det samlede helikoptermiljøet ivaretas.
Jeg er trygg på at vi både skal finne gode løsninger for å realisere Stortingets vedtak samtidig som vi finner gode løsninger for fremtiden med hensyn til kompetanseutfordringene i Luftforsvaret og ivaretagelse av helikopterkompetanse for å understøtte Hæren.