Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1641 (2020-2021)
Innlevert: 11.03.2021
Sendt: 15.03.2021
Besvart: 19.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): For å klarlegge sin identitet blir eritreere i Norge henvist til å kontakte den eritreiske ambassaden i Stockholm for å skaffe identitetsdokumenter. Da krever eritreiske myndigheter at søkeren betaler 2 %-skatt og undertegner et såkalt angrebrev. Norge har, gjennom resolusjon 2023 fra FNs sikkerhetsråd, påtatt seg ansvar til å iverksette tiltak mot personer som krever inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold eller andre ulovlige metoder.
Hvilke tiltak er, og blir, iverksatt for å stoppe ulovlighetene?

Begrunnelse

Fra Juss-buss får vi informasjon om at praksisen Norge følger, utsetter eritreere for nettopp det Norge har forpliktet seg til å motarbeide. Eritrea er en autoritær ettpartistat, der folket undertrykkes og all opposisjon er forbudt. Særlig alvorlig er den tvungne militær- og samfunnstjenesten, som i praksis kan føre til militærtjeneste hele arbeidslivet under slaveliknende forhold.
Flere eritreere opplever at norske utlendingsmyndigheter oppfordrer dem til å ta kontakt med hjemlandets myndigheter gjennom å henvise dem til hjemlandets ambassade for å skaffe identitetsdokumenter. Det er en rekke problemer med dette.
For det første må utvandrede eritreere betale 2 % av årlig inntekt siden året de forlot Eritrea, eller sist de betalte skatten, for å få tilgang på konsulære tjenester. I tillegg frykter mange eritreere at manglende betaling kan få alvorlige konsekvenser for familiemedlemmer i Eritrea. For det andre kan det også stilles krav om undertegnelse av et såkalt angrebrev. I dette angrebrevet må eritreiske borgere anerkjenne at de har brutt eritreisk lov ved å unndra seg obligatorisk militær- og samfunnstjeneste. Ved å signere dette brevet aksepterer de eventuelle sanksjoner for unndragelsen.
Disse konsekvensene er i seg selv problematiske. Ved å oppfordre eritreere til å ta kontakt med hjemlandets myndigheter, understøtter Norge indirekte et totalitært regime.
Videre tillegger utlendingsmyndighetene identitetsdokumenter fra Eritrea begrenset vekt i vurderingen av søkerens identitet, fordi dokumentene har lav notoritet. Dette innebærer at forpliktelsene man påtar seg ved å ta kontakt med eritreiske myndigheter, og påkjenningen disse medfører, ofte kan være forgjeves.
Norge er forpliktet gjennom vedtak 2023 i FNs sikkerhetsråd til å iverksette tiltak overfor personer som krever inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold, bedrageri eller andre ulovlige metoder.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: La meg først peke på at utlendingsloven med forskrifter har flere bestemmelser som viser viktigheten av at norske myndigheter kjenner identiteten til utlendinger som får eller ønsker å ta opphold i Norge. Asylsøkere må innlevere pass eller annet reisedokument de er i besittelse av til politiet sammen med søknaden om beskyttelse. Utlendinger som søker opphold på annet grunnlag, f.eks. familieinnvandring, må fremvise pass eller annet legitimasjonsdokument utstedt av offentlig myndighet i forbindelse med fremming av søknaden.
Begge grupper plikter å medvirke til å avklare sin identitet ved innreise og frem til korrekt identitet er registrert. De kan også senere pålegges en slik plikt dersom det er grunn til å anta at den registrerte identiteten ikke er riktig. Det kan kreves at utlendingen gir opplysninger, legger frem dokumentasjon og innhenter eller medvirker til å innhente opplysninger hos myndigheter i inn- og utland som kan bidra til å avklare hans eller hennes identitet. En utlending som søker eller har fått beskyttelse kan imidlertid ikke pålegges å ta kontakt med sitt hjemlands myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med behovet for beskyttelse.
UDI opplyser at identitetsvurderinger i saker som berører personer fra Eritrea er svært sammensatte, da det er en stor og spredt eritreisk befolkning utenfor Eritrea og fordi eritreere kan være statsborgere i en rekke andre land. Det er utfordringer knyttet til mangelfull fremleggelse av godkjente identitetsdokumenter og problemer knyttet til notoriteten (etterprøvbarheten) av de dokumentene som legges frem. Selv om eritreiske dokumenter har lav notoritet, inngår de som viktige momenter i en helhetsvurdering.
UDI opplyser videre at de fleste eritreere som får asyl i Norge har sannsynliggjort sin identitet på andre måter enn ved fremleggelse av pass og andre dokumenter. Det er likevel noen tilfeller der det er reell ID-tvil hos personer som har sannsynliggjort et beskyttelsesbehov, f.eks. fordi de har operert med flere ulike identiteter eller brukt falske dokumenter. UDI ber imidlertid ikke asylsøkere om å ta kontakt med hjemlandets myndigheter for å skaffe identitetsdokumenter før beskyttelsesspørsmålet er vurdert. Eritreere som har fått beskyttelse til tross for tvil om identitet blir heller ikke henvist til å ta kontakt med hjemlandets myndigheter. Tvert imot advarer UDI mot å ta kontakt med eritreiske myndigheter. De blir i stedet oppfordret til å fremvise ev. identitetsdokumenter som de allerede har, eller andre dokumenter som kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten.
Dersom UDI konkluderer med at søkeren ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, men gir oppholdstillatelse av andre grunner, f.eks. pga. sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38, vil UDI be om fremleggelse av pass. Dersom vedkommende ikke er i besittelse av pass, henviser UDI vedkommende til å ta kontakt med hjemlandets myndigheter. I slike saker understreker UDI at det er søkerens ansvar å undersøke hvilke krav hjemlandets myndigheter stiller for å utstede pass.
UDI krever ikke pass fra eritreere i familiegjenforeningssaker der referansepersonen er flyktning og familiemedlemmene som søker har rett til avledet asylstatus. I familieetableringssaker der søknaden er fremmet fra Khartoum og der det er kartlagt at det er mulig å fremskaffe pass via eritreisk utenriksstasjon, vil UDI normalt kreve pass. I øvrige saker der referansepersonen er norsk borger eller ikke har oppholdstillatelse som flyktning, er også utgangspunktet at UDI krever pass av søkeren. Dersom referansepersonen opprinnelig kom som flyktning, men nå er blitt norsk borger, vil UDI foreta en konkret vurdering dersom saken innebærer at referansepersonen må tilkjennegi seg for eritreiske myndigheter.
Representanten viser også til resolusjon av 5. desember 2011 fra FNs sikkerhetsråd og spør hvilke tiltak norske myndigheter har iverksatt for å stoppe eritreiske myndigheters ulovlige innkreving av skatt fra eritreere i utlandet.
Skattlegging av egne borgere i eksil er i seg selv ikke ulovlig. Generelt har en stat suveren rett til å beslutte hvordan staten skal finansieres og hvordan landets skattesystemer skal bygges opp. De fleste land som ilegger skatt på personer bosatt i landet har også regler som medfører skatteplikt for personer som er bosatt eller som oppholder seg i utlandet – dette er også tilfelle for Norge. Når det gjelder spørsmålet om innkreving av den omtalte 2 %-skatten, er det slik at utenlandske myndigheter ikke kan innkreve skatt eller utføre annen myndighetsutøvelse eller tvangstiltak i Norge uten godkjennelse fra norske myndigheter. Norge har ikke inngått skatteavtale eller avtale om noen annen form for administrativ bistand på skatteområdet med Eritrea, og vi bistår derfor ikke med å innkreve den omtalte skatten i Norge.
Personer som mener seg utsatt for ulovlig utpressing i forbindelse med skatteinnkreving oppfordres til å anmelde dette til politiet for etterforskning på vanlig måte. Dette er i tråd med den internasjonale tolkningen av Sikkerhetsrådets resolusjon 2023, som krevde at Eritrea skulle avslutte praksisen med å kreve inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold, bedrageri eller andre ulovlige metoder.
Utenriksdepartementet opplyser for øvrig at de følger opp ved mistanke om brudd på Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem. I september 2016 ble Eritreas sideakkrediterte ambassadør til Norge innkalt, da det ble avdekket at en eritreisk interesseorganisasjon opptrådte som konsulat for Eritrea uten å være akkreditert. Fra eritreisk side ble dette beklaget, og de bekreftet at praksisen med å utføre myndighetsoppgaver, inkludert skatteinnkreving, på vegne av den eritreiske staten i Norge ble opphevet.