Begrunnelse

I dokument nr. 15:772 (2020-2021) fikk statsråden spørsmål om hvorvidt hun vil gå gjennom ordningen med fremtidsfullmakt og om hun vil vurdere lovendringer for å rette opp i mangler i dagens lovverk som kan utgjøre en fare for rettssikkerheten. Bakgrunnen er blant annet advarsler fra direktøren i vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Viken om at mangler i vergemålsloven kan utgjøre en fare for rettssikkerheten, samt flere eksempler fra mediene om at eldre kvinner har signert fremtidsfullmakter og tilsvarende avtaler de trolig ikke har forstått omfanget av.
Statsråden svarer at departementet har påbegynt arbeidet med et høringsnotat der det skal vurderes flere endringer i vergemålsloven, deriblant «meldeplikt til fylkesmannen og unntak fra taushetsplikt for enkelte institusjoner som kan bli kjent med forhold som kan gi mistanke om behov for tilsyn med fullmaktsforholdet eller behov for oppnevning av verge, for eksempel finansforetak, politi og domstoler.»
Det er positivt at departementet arbeider med et slikt høringsnotat, og det vitner om at man har tatt inn over seg kritikken som er rettet mot ordningen. Samtidig mener spørsmålsstilleren det er viktig at høringsnotatet legges frem snarest mulig og senest i løpet av våren. Spørsmålsstilleren er bekymret for at arbeidet kan trekke ut i tid, og ønsker derfor en tydelig bekreftelse på at lovgjennomgangen er høyt prioritert i departementet.
Spørsmålsstilleren mener det er avgjørende at det foreslås endringer som retter opp i de påpekte svakhetene ved lovverket. Særlig må loven sikre at det ikke kan inngås fremtidsfullmakter i tilfeller der samtykkekompetansen ikke er til stede, i grensetilfeller, eller i tilfeller der personer risikerer å bli utsatt for press.