Skriftlig spørsmål fra Astrid Margrethe Hilde (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1591 (2020-2021)
Innlevert: 10.03.2021
Sendt: 10.03.2021
Besvart: 22.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Astrid Margrethe Hilde (A)

Spørsmål

Astrid Margrethe Hilde (A): Mange innvandrere og flykninger, særlig med ikke vestlig kulturbakgrunn, opplever at det er vanskelig, selv med eksamenspapirer fra norske universitet, å få den første jobben. De kommer ikke på intervju på grunn av manglende erfaring og stiller bak norske ungdommer i samme situasjon på grunn av fremmedfrykt hos arbeidsgivere som vegrer seg for å ansette noen med utenlandskklingende navn.
Hva vil ministeren gjøre for å bedre høyt utdannede nye landsmenns mulighet for å få relevant arbeidspraksis?

Begrunnelse

I Grimstad Adressetidende 9 mars 2021 kunne man lese om historien til Masoma Josefsen som har bodd i Norge siden 2007, lært seg Norsk og tatt en lang utdannelse med en Mastergrad i mikro-nanoteknologi og en bachelor i fornybar energi. Hun hadde søkt over 100 jobber siden endt utdannelse for halv annet år siden, men ikke fått noen jobb. Hun får beskjed om at hun mangler relevant erfaring. Hos NAV får hun utplasseringer i praksisplass hos en grønnsakshandler. Hvordan kan en utplassering hos en grønnsakshandler hjelpe Masoma til å få brukt utdannelsen sin? Hvordan skal Masoma få relevant erfaring som tilsvarer hennes utdannelse hvis ikke NAV har virkemidler til å gi relevante arbeidstreningsplasser? Norsk ungdom har også problemer med å få den første relevante jobben etter en utdannelse, men våre nye landsmenn stiller enda svakere. Bør ikke NAV ha bedre og mer treffsikre tiltak for de unge som i disse dager må la fremtiden stå på vent og trekke bakerste kølappen i jobbsøkerkøen for nyutdannede? Norge har investert mye i å gi dem denne utdannelsen og vi har ikke råd til å la være å bruke deres kunnskaper.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Stortingsrepresentanten tar opp en viktig problemstilling. Det er beklagelig at Masoma og andre brukere med innvandrerbakgrunn opplever å ikke få anvendt sin medbragte eller ervervede kompetanse fra Norge. Til tross for at vi har en egen diskrimineringslov vet vi at diskriminering ved ansettelse dessverre forekommer, og at det å ha et utenlandskklingende navn reduserer sjansen for positiv respons når man søker jobb. Det kan blant annet skyldes skepsis og manglende kunnskap om den utdanningen og de ferdighetene innvandrerne bringer med seg.
Arbeidssøkere fra land utenfor EØS er en prioritert målgruppe i NAV, og skal prioriteres både når det gjelder oppfølging og tiltak.
NAV skal sørge for at flest mulig kommer ut i jobb, og gi gode, hensiktsmessige tiltak og sikre kvalifikasjoner til dem som står utenfor. Personer som registrerer seg som arbeidssøkere ved NAV, får en behovsvurdering. Brukere som trenger bistand fra NAV for å komme i jobb, får tildelt en veileder som i dialog med bruker blir enige om hensiktsmessige arbeidsrettede aktiviteter for å få ordinært arbeid. Arbeidstrening skal prøve ut tiltaksdeltakerens muligheter på arbeidsmarkedet, gi relevant arbeidserfaring og bidra til å styrke deltakerens muligheter til å få ordinær ansettelse.
Innvandrere som har mangelfulle norskferdigheter, kan få arbeidstrening kombinert med norskopplæring. Mål og delmål for arbeidstreningsplassen skal være tydeliggjort i avtalen som inngås mellom NAV, deltakeren selv og arbeidsgiver. Det er ikke kjent hvilke vurderinger som lå til grunn for at Masoma fikk arbeidstrening der hun gjorde. NAV etterstreber å matche brukers kompetanse med behovene i arbeidsmarkedet. En arbeidstreningsplass vil i mange tilfeller gi verdifull yrkeserfaring som kan omtales på CV-en. Selv om dette ikke alltid er i samsvar med utdannelse og tidligere kompetanse, kan det likevel være viktig blant annet for å kunne gi fremtidige arbeidsgivere gode referanser.
For å kunne legge til rette for meningsfull arbeidstrening samt lykkes med å få ledigheten ned, er vi avhengige av å ha et godt samarbeid med arbeidsgivere og partene i arbeidslivet. Regjeringen vil intensivere innsatsen med inkluderingsdugnaden for å øke overgangen til arbeid for NAVs prioriterte målgrupper, bl.a. annet gjennom økte bevilgninger til tiltaksplasser.
Arbeidstrening er ett av flere mulige tiltak for denne gruppen, og det skal gjøres en vurdering av hva som passer best. Bl.a. kan lønnstilskudd være et godt tiltak i noen tilfeller. Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler i arbeidet for at flest mulig skal komme i arbeid, og for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Samarbeid med flere ulike leverandører, både kommersielle og ideelle, herunder sosiale entreprenører, er viktig for å sikre mangfold og et variert tilbud innenfor arbeidsmarkedstiltakene. Jeg tar sikte på å fremme en melding før sommeren om utenforskap hvor jeg bl.a. vil drøfte hvordan nye metoder, ny teknologi og kontinuerlig arbeid for å finne bedre måter å levere og organisere tjenestene på er nødvendig på arbeids- og velferdsfeltet.
Regjeringen har hatt som mål å gjennomføre et integreringsløft for at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. En del av integreringsløftet har vært et forsøk med anonyme søknader i staten. Formålet med forsøket er å undersøke om anonyme søknader fører til at flere innvandrere blir innkalt til intervju og får tilbud om ansettelse i staten. Forsøksperioden varte fra august 2019 til desember 2020 og er evaluert av DFØ. En sluttrapport skal ferdigstilles innen fire måneder etter at forsøket er avsluttet.
En ny godkjenningsordning for utenlandsk fagskoleutdanning åpnet 1. januar 2019, og bidrar til at personer med utenlandsk fagskoleutdanning fra hele verden kan søke NOKUT om godkjenning for å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. NOKUT har også digitalisert og effektivisert saksbehandlingssystemet, slik at godkjenning av utenlandsk høyere utdanning har kortere saksbehandlingstid.
Arbeidssøkere med høy utdannelse og gode nok norskferdigheter skal optimalt sett ikke trenge bistand fra NAV. Arbeids- og velferdspolitikken skal legge til rette for at flest mulig kommer i arbeid, men det er arbeidsgiverne selv som bestemmer hvem de skal ansette. Arbeidsgivere har en viktig rolle for å få til et arbeidsliv der alle kan delta. I Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 Integrering gjennom kunnskap er et av hovedgrepene å stimulere arbeidsgivere til økt bevissthet om mangfold som ressurs. Deler av norsk arbeidsliv jobber godt med mangfold, men deler av arbeidslivet henger etter, både innen ulike bransjer og ulike sektorer. Derfor er det viktig med holdningsskapende kampanjer, opplysning om diskriminering, åpenhet og debatt om temaet.