Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1572 (2020-2021)
Innlevert: 09.03.2021
Sendt: 09.03.2021
Besvart: 15.03.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Uforutsigbare endringer som nedstenging, gjenåpninger, antallsbegrensninger og uforutsigbare regelendringer kombinert med for svake støtteordninger gjør nå at store deler av restaurantbransjen ligger nede. Flere faller utenfor dagens nasjonale ordninger.
Vil statsråden bidra til at hullene i dagens støtteordninger styrkes?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet har i hele høst foreslått en egen kompensasjonsordning for oppstartsbedrifter. Ordningen skal avgrenses til mindre bedrifter, og det settes et tak på utbetalinger på f.eks. 1 mill. kroner per måned. Dette har ikke regjeringen vært med på. Samtidig vedtok stortinget en rekke andre tiltak som f.eks. lønnstilskudd for å holde folk i jobb den 19 januar. Dette ser ikke ut til å ha nådd ut til de som nå er i akutt økonomisk krise. Restaurantbransjen er i utgangspunktet marginal. Det er også vanskelig å finne frem i de mange ordninger som eksisterer. De som i realiteten har fått yrkesforbud har blitt lovet at storsamfunnet stiller opp for de. Som et eksempel kunne vi mandag 8 mars kunne vi lese i flere medier om driveren av Lian Restaurant i Trondheim som nå kaster kortene.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Siden 12. mars i fjor har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Gjennom fjoråret ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kroner, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn fra 2019 til 2020. Mange av tiltakene er vedtatt forlenget inn i 2021 gjennom Stortingets behandling av Prop 79 S, jf. Innst. 233 S.
Kompensasjonsordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene for å drive næringsaktivitet. Under ordningen får bedriftene støtte til faste uunngåelige kostnader. På denne måten kommer flere bedrifter seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges.
Tall fra Brønnøysundregistrene som forvalter ordningen, viser at serveringsnæringen er blant næringene som mottar mest i støtte. Det synes derfor som om ordningen er relevant og treffer et stort antall mottakere innenfor næringen. Brønnøysundregistrene oppdaterer fortløpende informasjon om hvem som mottar støtte på sine hjemmesider.
Samtidig vil ikke staten kunne bære alle kostnader ved en pandemi, og vi vil se at foretak går konkurs eller avvikles som følge av pandemien. I tillegg er det noen begrensninger i en automatisk løsning som kompensasjonsordningen. Begrensninger følger også av statsstøtteregelverket.
Den nasjonale kompensasjonsordningen er imidlertid kun ett av mange tiltak som nå gjennomføres for å avhjelpe situasjonen i næringslivet – herunder serveringsnæringen. Stortinget har blant annet bevilget 1,75 mrd. kroner til kommunene, slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak.
Kommunene får betydelig frihet til å støtte de virksomhetene som trenger det mest. Det kan for eksempel være virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene som har opplevd økte kostnader eller økonomisk tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging. Bevilgningen skal også fungere som en ventilordning for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.
Gjennom Innovasjon Norge styrket vi i 2020 tilbudet til gründere og unge vekstbedrifter med 2,6 mrd. kroner, fordelt på ordningene innovasjonstilskudd og etablerertilskudd. I tillegg ble rammen for innovasjonslån økt til 3 mrd. kroner og det ble bevilget 300 mill. kroner ekstra til rentestøttefond slik at bedrifter rammet av krisen kunne tilbys betalingslettelser. Innovasjon Norge forvaltet dessuten en egen ordning på 50 mill. kroner til å støtte private innovasjonsmiljøer.
I statsbudsjettet for 2021 har Innovasjon Norge fått gode rammer for ordninger som landsdekkende innovasjonslån og ordninger for støtte til grønn omstilling. Gjennom Stortingets vedtak av 23. februar om endringer i statsbudsjettet for 2021 ble det blant annet bevilget ytterligere 600 mill. kroner til Innovasjonstilskudd, slik at små og mellomstore vekstselskaper fortsatt kan få støtte til gjennomføring av utviklingsprosjekter gjennom pandemiperioden.
Jeg ønsker også å trekke frem omstillingsordningen forvaltet av Innovasjon Norge. Omstillingsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i event- og reiselivsnæringene, samt bygge opp under målet for næringspolitikken som er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Midlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av koronapandemien. Gjennom Stortingets behandling av Prop 79 S, jf. Innst. 233 S, ble det bevilget 1 mrd. kroner til å videreføre ordningen til og med 30. juni 2021.
Deler av serveringsbransjen har vært inkludert i de to første utlysningsrundene for ordningen. Per 9. mars 2021 har Innovasjon Norge gitt tilsagn om til sammen 17,8 mill. kroner til 30 bedrifter fra serveringsnæringen. I arbeidet med utformingen av detaljene for neste utlysningsrunde ser regjeringen blant annet på om ordningen kan utvides til å inkludere hele serveringsnæringen.
Etter hvert som befolkningen vaksineres og samfunnet kan åpnes opp, blir det stadig viktigere å få folk tilbake i jobb. Omfattende permitteringsordninger har avlastet næringslivet for store kostnader. Det gjelder ikke minst for tjenestenæringene. Den nye lønnsstøtteordningen trer i kraft 15. mars. Ordningen er primært rettet inn mot dem som har vært hardt rammet over lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan arbeide med å forberede bedriftene på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen.