Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1564 (2020-2021)
Innlevert: 09.03.2021
Sendt: 09.03.2021
Besvart: 18.03.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Media bringer flere eksempler på studenter som ikke får tilrettelegging i forbindelse med graviditet.
Mener statsråden at regelverket som skal sikre studenter med særskilte behov individuell tilrettelegging fungerer tilfredsstillende, og hvordan vil statsråden sikre at reglene praktiseres slik at lovgivers intensjon om like muligheter ivaretas?

Begrunnelse

Universitets- og høyskoleloven skal sikre studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med andre særskilte behov mulighet til å ta høyere utdanning på lik linje med andre studenter.
I 2019 vedtok Stortinget en styrking av retten til individuell tilrettelegging for studenter med særlige behov. En endring i universitets- og høyskoleloven (og i fagskoleloven) utvidet disse gruppene av studenters rett til å få individuell tilrettelegging av institusjonen. Prinsippet om at tilrettelegging ikke kan gå på bekostning av de faglige kravene til studiet ble videreført.
Ny universitets- og høyskolelov er på trappene. Universitets- og høyskolelovutvalget går inn for å videreføre regelverket knyttet til permisjon under svangerskap og til omsorg for barn, fordi det etter utvalgets vurdering fungerer tilfredsstillende. Det samme gjelder reglene om rett til utsatt eksamen ved graviditet.
NRK omtalte 26. februar en jusstudent som fødte tvillinger åtte uker for tidlig, men som fikk beskjed fra sin institusjon om at dette ikke var god nok grunn til å få utsatt eksamen. 9. mars fortalte NRK om en barnevernsstudent som slet med plager etter spontanabort, men ikke fikk tilrettelegging av sitt lærested.
Arbeiderpartiet mener dette er uholdbart. Dette er eksempler på særskilte behov av en vesentlig karakter, som tilsier tilrettelegging.
Arbeiderpartiet støttet lovendringene i 2019, fordi det er et viktig mål å sikre alle tilgang og muligheter. I Stortinget har vi fremmet flere forslag om tilpassede studietilbud, mer tilrettelegging for deltidsstudenter og mer fleksibel utdanningsstøtte. I behandlingen av lovendringen, framhevet Arbeiderpartiet særlig institusjonenes ansvar for å sikre at studenter med barn får nødvendig tilrettelegging. Arbeiderpartiet har også blant annet programfestet 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn og opptjening av rettigheter til foreldrepermisjon for studenter.
Målet må være at flere får barn mens de studerer.
NRK-sakene tyder på at flere studenter opplever manglende tilrettelegging. Statsråden for høyere utdanning bør derfor vurdere om gjeldende regelverk for tilrettelegging under studiene fungerer godt nok, og se til at det praktiseres på en måte som faktisk legger til rette for studenter som skal føde eller har små barn.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Sakene jeg har lest om i media de siste ukene har gjort inntrykk. Jeg har varslet at jeg vil gjøre tre ting nå ganske raskt:
1. Sende et brev til universitetene og høyskolene som presiserer det ansvaret de har allerede i dag for å gi individuell tilrettelegging til studenter med særskilte behov (ett eksempel på særskilte behov kan være graviditet eller fødsel)
2. Fremme forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven som skal styrke studentenes rettigheter
3. Sende på høring enda flere forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven som ytterligere skal styrke studentenes rettigheter.
Det er faktisk slik i dag at det følger av universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd at studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Tilretteleggingen skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. I forarbeidene til lovbestemmelsen, Prop. 89 L (2018–2019) Endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (studentombud, trakassering og tilrettelegging), fremgår det at Kunnskapsdepartementet foreslo en endring i bestemmelsen for å styrke retten til tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med andre særskilte behov. Som følge av denne lovendringen er det kun når det foreligger en uforholdsmessig byrde for institusjonene, og de faglige kravene blir svekket, at det ikke er krav om tilrettelegging. Endringen innebærer at institusjonene må strekke seg lenger enn tidligere for å legge studiesituasjonen til rette for studenter med slike behov. Lovbestemmelsen skal bidra til at studenter med funksjonsnedsettelse, eller andre særskilte behov av midlertidig art, får den samme muligheten til å ta høyere utdanning som andre studenter. Dette for å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og å hindre at nye skapes. Lovendringen trådte i kraft 1. august 2019.
Tilretteleggingen ved universiteter og høyskoler skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til den aktuelle studenten, og det må vurderes konkret hva den enkelte student har behov for. Retten til tilrettelegging omfatter både fysiske og andre forhold ved lærestedet, undervisningsopplegget, læremidlene og eksamen.
Utover de generelle kravene har gravide og de som har født, en ytterligere rettighet til tilrettelegging som følger av universitets- og høyskoleloven § 4-5. Der står det at en student som har fått barn, har rett til utsatt eksamen i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Dette ble presisert i loven i 2014, og i særmerknaden i forarbeidene ble det blant annet vist til at lovbestemmelsen "angir en minimumsrettighet for studentene, men institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig bidra til å legge studiesituasjonen til rette for studenter som har særskilte behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene ved søknad om utsettelse ut over det § 4-5 fastsetter, må vurdere om studenten kan gis utvidet utsettelse fordi det er mulig og rimelig sett hen til studentens særskilte behov", jf. Prop. 59 L (2013-2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven side 59. Etter lovendringen av § 4-3 femte ledd i 2019, er som nevnt denne rettigheten til tilrettelegging ytterligere forsterket, og som det er vist til i forarbeidene, må disse bestemmelsene ses i sammenheng. Uten å kjenne til detaljene i sakene det har vært skrevet om i media, kan det virke som om utdanningsinstitusjonen ikke i tilstrekkelig grad tar dette innover seg.
Flere saker den siste tiden gir inntrykk av at ikke alle universiteter og høyskoler har en praksis som i tilstrekkelig grad sikrer at det gjøres vurderinger av lovens krav om tilrettelegging ved behandling av søknader om permisjon eller utsettelser av eksamen. Jeg har også inntrykk av at praksis kan være ulik fra institusjon til institusjon og internt på institusjonene. Dette er noe jeg ser alvorlig på. I tillegg til å sende et brev ganske raskt vil jeg også følge opp dette i styringsdialogen med institusjonene. Departementet vil også utrede behovet for å endre eller presisere lovens bestemmelser når det gjelder tilrettelegging for studenter, både med hensyn til graviditet og fødsel og individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse eller utfordringer av mer midlertidig karakter.