Svar
Jan Tore Sanner: Mange virksomheter er i en krevende økonomisk situasjon som følge av koronapandemien. Regjeringen har iverksatt en rekke omfattende tiltak som kommer til å hjelpe mange, både gjennom direkte tilskuddsordninger, lønnsstøtteordningen, forfallsutsettelser, muligheter for utsatt skatteinnbetalinger, lånegarantiordningen samt endringer i permitteringsregelverket og inntektssikringsordningene.
Formålet med den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall er å forhindre unødvendige konkurser og trygge arbeidsplasser, slik at aktiviteten i økonomien raskt kan hente seg inn igjen når smitteverntiltakene lettes på. I utformingen av ordningen har det vært et viktig prinsipp at tilskuddet skulle være målrettet, komme seriøse aktører til gode og at regelverket skulle redusere risikoen for misbruk. Derfor er det krav om at foretak må være skattepliktige, registrert i Norge og ha ansatte. Et flertall av partiene på Stortinget har stilt seg bak disse kravene, se Innst. 232 L (2019–2020) pkt. 2.3.3. Jeg mener at kravet om at foretaket må ha ansatte er fornuftig. Det er i tråd med formålet om å trygge arbeidsplasser, og det motvirker at tomme eller inaktive selskaper kan brukes som verktøy for å misbruke ordningen.
I den generelle tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall som gjaldt fra mars 2020 til august 2020, er kravet om å ha ansatte utformet konkret som vilkår at støttemottaker må ha registeret ansatte i arbeidstakerregisteret og ha utbetalt lønn i minst én kalendermåned i perioden august 2019 til mars 2020. I tilskuddsordningen som gjelder fra september 2020 og forvaltes av Brønnøysundregistrene, må støttemottaker ha registrert ansatte i arbeidstakerregisteret og ha utbetalt lønn i minst én kalendermåned i perioden august 2019 til september 2020.
Jeg viser til at næringsminister Iselin Nybø har redegjort for problemstillingen som adresseres i spørsmålet i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra Stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal 18. desember 2020, jf. Dok. nr. 15:758 (2020–2021). Til næringsministerens svar vil jeg tilføye følgende:
Da forslaget om å etablere tilskuddsordningen ble fremmet i Prop. 70 LS (2019–2020), ble det blant annet fremhevet at ordningen skulle være enkel og effektiv, gi raske utbetalinger til næringslivet, treffe bredt, være målrettet og samtidig ha kontrollmekanismer som avdekker misbruk. Finanskomiteens flertall sluttet seg til dette, se Innst. 232 L (2019–2020) pkt. 2.2.1.
Ettersom ordningen skulle være enkel å administrere og kontrollere, ble det ikke lagt opp til skjønnsmessige vurderinger og vilkår i regelverket til ordningen. Hadde vilkårene vært skjønnsbasert, ville det ikke vært praktisk mulig å innføre en digital løsning med effektive kontrollhandlinger og samtidig kunne foreta rask utbetaling. For at utbetalingene til næringslivet skulle skje fort, i tråd med Stortingets intensjon, måtte det legges til rette for digital løsning uten at Skatteetaten måtte saksbehandle opplysningene i søknader manuelt for å forhindre misbruk. For å kunne foreta en automatisert kontroll, må søknaden bestå av opplysninger som kan verifiseres uten manuell saksbehandling.
Når kravet om å ha ansatte er utformet som et vilkår om utbetalt lønn, har det vært mulig å verifisere vilkåret mot ytelser som er rapportert inn i a-melding for den aktuelle perioden. Det hadde ikke vært mulig å kontrollere vilkåret maskinelt dersom det hadde vært basert på fordringer opptjent av arbeidstaker som ikke er rapportert i a-meldingen.
I så fall måtte Skatteetaten ha satt av betydelige ressurser for å kontrollere og vurdere søkers påstand om opptjening.
Det er også grunn til å presisere at vilkåret er at minst én ansatt i foretaket har fått utbetalt lønn i minst én av kalendermånedene i den relevante perioden, dvs. august 2019 til mars 2020, for ordningen under Skatteetaten. Foretak med flere ansatte, der daglig leder avstår fra å ta ut lønn, vil således fortsatt oppfylle vilkåret såfremt minst én av de øvrige ansatte får utbetalt lønn i minst én måned i løpet av denne seksmånedersperioden.
Vilkåret om utbetaling av lønn har blitt vurdert av Sivilombudsmannen i en konkret klagesak. Ombudsmannen fant ikke grunnlag for å kritisere Skatteetatens tolkning og praktisering av dette vilkåret.