Jette F. Christensen (A): Når begynte vurderingene om å ta i bruk sikkerhetslovens ulike hjemler ved salg av Bergen Engines, var det før eller etter Næringsdepartementet sa at dette ikke var noe å blande seg opp i?
Begrunnelse
Jeg viser til ministerens svar på mitt forrige spørsmål, der han vil:
«presisere at jeg ikke har definert at salget av Bergen Engines AS faller utenfor sikkerhetsloven slik stortingsrepresentanten skriver.»
Jeg viser til ministerens svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:1397 (2020-2021), innlevert: 22.02.2021. Der skriver statsråden:
«Bergen Engines AS er ikke underlagt sikkerhetsloven etter lovens § 1-3 og således kommer ikke lovens § 10-1 om eierskapskontroll til anvendelse i denne saken.»
Det er kreativt å ikke lese denne setningen som en beskrivelse av at Bergen Engines faller utenfor sikkerhetsloven ifølge departementets tolkning. Den kreativiteten har ikke jeg.
I sitt svar på mitt forrige spørsmål, Dokument nr. 15:1467 (2020-2021), Innlevert: 01.03.2021 skriver statsråden at det:
«pr. i dag ikke er fattet vedtak etter § 1-3 om at Bergen Engines AS er underlagt sikkerhetsloven og at lovens § 10-1 om meldeplikt for transaksjoner som er gjenstand for eierskapskontroll således ikke har kommet til anvendelse. Det utelukker imidlertid ikke bruk av sikkerhetslovens ulike hjemler i denne saken.»
Dette er glimrende nyheter. Differansene i disse to svarene viser at statsråden nå, til forskjell fra tidligere, vurderer bruk av sikkerhetslovens § 2-5 for å hindre at informasjon som påvirker norsk sikkerhet kommer på avveie ved eventuelt salg av Bergen Engines.
Jeg viser til statssekretær Lars Andreas Lundes uttalelser til Bergens Tidende:
«Vi anser dette salget som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet verken skal eller bør blande seg inn i.»
Dersom regjeringen hele tiden har hatt trusselvurderingene som arbeidsgrunnlag og har søkt å finne en løsning på å hindre at informasjon kommer på avveie, ser jo denne uttalelsen litt rar ut.