Skriftlig spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1528 (2020-2021)
Innlevert: 05.03.2021
Sendt: 08.03.2021
Besvart: 17.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Carl-Erik Grimstad (V)

Spørsmål

Carl-Erik Grimstad (V): Hvor selvforsynte er vi når det kommer til blodprodukter, og hva planlegges fremover for å sikre at landets sykehus har god tilgjengelighet til blodprodukter og tar vare på alt i blodet som produseres ved våre blodbanker?

Begrunnelse

Å gi blod er kanskje en av de mest meningsfulle frivillige aktiviteter vi kan gjøre. Mange ønsker å bidra i denne dugnaden. Fra blodet kan vi bruke flere produkter både plasma og ulike blodceller. Hvis vi kan organisere oss på en effektiv og hensiktsmessig måte, som gjør at vi kan ta vare på alle blodprodukter, vil det redusere behovet for å importere blodprodukter fra utlandet. Blodbanker rundt omkring i landet er ulikt organisert. Venstre har i tidligere forslag blant annet i (Innst. 262 S (2016-2017), jf. Dokument 8:40 S (2016-2017) tatt til orde for at det vil være hensiktsmessig med en bedre samordning på tvers av regioner. Ved en økt utvikling av Ikt-systemer vil det kanskje bli enkelt å etablere et nasjonalt system for registrering og tapping. Det vil gjøre det enkelt for alle blodgivere å gi blod i hele landet, vi kan ta i bruk større del av alle blodproduktene og bli mer selvforsynt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har bedt Helsedirektoratet om en tilbakemelding om status for blodgivning og blodberedskap i Norge. Helsedirektoratet viser til at Helseberedskapsrådet våren 2017 opprettet en nasjonal arbeidsgruppe for blodberedskap. Arbeidsgruppen leverte 19. november 2019 rapporten Helhetlig beredskap for blod og blodprodukter i fred, krise og krig. Bakgrunnen for etablering av gruppen var at det ikke eksisterer en nasjonal plan for blodberedskap i fred, krise og krig verken i Forsvaret eller sivile organ.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å følge opp rapporten. Under ledelse av Helse Vest RHF, skal de regionale helseforetakene i år starte arbeidet med å etablere en løsning for forsyningssikkerhet av blod og blodprodukter. Helse Nord RHF skal i den forbindelse prøve ut løsninger for å sikre adekvat tilgang på blod og blodprodukter lokalt og regionalt i Nord-Norge.
I sin tilbakemelding viser Helsedirektoratet videre til at Europarådet/EDQM våren 2020 etablerte en arbeidsgruppe: Blood Supply Contingency and Emergency Planning (B-SCEP) Working Group. Gruppen skal blant annet kartlegge beredskapsplaner i ulike land, identifisere behov for veiledning og "tools" for beredskapsplanlegging samt foreslå et rammeverk/modell for slik plan. Norge deltar i denne gruppen.
Transfusjonsstatistikken publiseres årlig. Ifølge Helsedirektoratet er tallene for 2020 ikke klare, men i rapporten for 2019 framgår det at tilgangen på blodprodukter er god. Forbruket av blodprodukter synker, men antallet blodgivere er stabilt - og hver giver tappes sjeldnere enn før (2,1 ganger pr år i 2010 mot 1,8 ganger pr år i 2019). Dette innebærer at flere givere vil være tilgjengelige for tapping om det oppstår plutselig økt behov. Ifølge Helsedirektoratet er Norge selvforsynt med erytrocyttkonsentrater og blodplatekonsentrater og vi har for tiden nok blodgivere på landsbasis.
Helsedirektoratet viser videre til at blodbankene produserer mye plasma, og at alt plasmaet selges til produsenter av plasmabaserte legemidler. Norge kjøper så tilbake plasmabaserte legemidler fra produsentene. Norge er ikke selvforsynt med plasma til plasmabaserte legemidler og forbruket av slike legemidler er ifølge Helsedirektoratet økende. EU har for tiden stort fokus på hvordan EU skal bli selvforsynt med plasma til produksjon av plasmabaserte legemidler. Dersom Norge skal bli selvforsynt med plasma som nyttes til plasmabaserte legemidler, må tappingen av plasma ifølge Helsedirektoratet øke vesentlig.
Ifølge Helsedirektoratet er det ikke mangel på blod i Norge, og tilgangen på givere er stabil samtidig som forbruket av blod går ned. Det foreligger per nå ingen planer om å lempe på de reglene som er satt for å ivareta sikkerheten til mottakerne av blodet, og følgelig heller ingen planer om å se nærmere på teknologi som ville kunnet motvirke den svekkingen av pasientsikkerheten som en slik endring av reglene ville innebære.