Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1484 (2020-2021)
Innlevert: 03.03.2021
Sendt: 04.03.2021
Besvart: 10.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): Voldsoffererstatning, forskuttert erstatning fra staten, blir prioritert der staten kan kreve regress fra skadevolder. Dette, i tillegg til korte foreldelsesfrister, vanskeliggjør utbetaling til ofre i voldssaker.
Er statsråden fornøyd med hvordan slike saker behandles?

Begrunnelse

I avisen Nidarosdomen kunne man 28. februar 2021 lese historien; «tre søstre og en ødelagt barndom».
I saken fremgår det at deler av forholdene er foreldet, da søstrene ikke fortalte historiene før i voksen alder. I 2017 dømmes faren til å betale en erstatning på 2,8 mill. kr, til den eldste søsteren, der noen av forholdene var så grufulle at de ikke var foreldet. I 2021 har hun fortsatt ikke mottatt en krone i erstatning. Hun får heller ikke voldsoffererstatning da hun, etter sigende, skal ha søkt for sent. Faren ble dømt til fengsel, men fikk omfattende strafferabatt, blant annet på grunn av saksbehandlingstid. Tre søstre har fått ødelagt sine liv, det tok 4 år fra anmeldelse til rettssak, nå sitter de igjen med flere spørsmål enn svar; hvem er viktigst, offeret eller skadevolder.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Først vil jeg presisere at søsteren som ble utsatt for de seksuelle overgrepene som faren ble dømt for har fått utbetalt voldsoffererstatning for forholdet. De to andre søstrene fikk avslag på sine søknader om voldsoffererstatning. I avslagene ble det lagt vekt på at forholdene ble anmeldt ca. 13 år etter de opphørte, og ca. 6 og 7 år etter at søstrene ble myndige, samt at søknad om voldsoffererstatning først ble fremmet ca. 17 år etter at forholdene opphørte, og ca. 10 og 11 år etter at søstrene ble myndige. Dette var mange år etter at søstrene hadde fått tilstrekkelig kunnskap om det straffbare forholdet og skadevirkningene.
Kontoret for voldsoffererstatning prioriterer behandlingen av saker der det foreligger dom mot skadevolder. Det skyldes blant annet at det er viktig å unngå at regresskravet foreldes mens voldsoffererstatningssøknaden er til behandling. Slik blir skadevolder holdt økonomisk ansvarlig for sine handlinger, og en størst mulig andel av det staten betaler ut i erstatning blir dekket av skadevolder i stedet for med fellesskapets midler.
At saker der det foreligger dom blir prioritert i saksbehandlingen, får imidlertid ingen konsekvens for utfallet av søknaden i andre saker. Det medfører bare at det kan ta noe lengre tid å få svar på søknad om voldsoffererstatning i saker der det ikke foreligger dom.
En søknad om voldsoffererstatning avvises bare dersom forholdet både er strafferettslig og sivilrettslig foreldet, og den voldsutsatte er over 21 år. Handlinger som skjedde før 1. juli 2001, slik som sakene omtalt i artikkelen, behandles etter voldsoffererstatningsforskriften. Denne har ikke foreldelsesregler, men i vurderingen av om det er rimelig å tilkjenne erstatning, skal det legges vekt på om søkeren har forholdt seg passiv og ventet så lenge med å søke at erstatningskravet er foreldet etter de sivilrettslige og strafferettslige foreldelsesreglene.
Etter foreldelsesloven § 9 foreldes krav på erstatning tre år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. I kravet om nødvendig kunnskap ligger blant annet at det kan ta tid for skadelidte å ta innover seg virkningen av for eksempel overgrep begått i barndommen.
De strafferettslige foreldelsesreglene har blitt betydelig lempeligere etter at søstrene anmeldte forholdene i 2012. I 2014 ble det vedtatt at straffansvaret for voldtekt av barn under 14 år og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år ikke skal foreldes. Det ble også vedtatt utskutt foreldelsesfrist i saker om mishandling i nære relasjoner, slik at foreldelsesfristen tidligst regnes fra den dag den fornærmede fyller 18 år. Ved ikrafttredelsen av ny straffelov 1. oktober 2015 ble foreldelsesfristen for mishandling i nære relasjoner økt fra 5 til 10 år og for grov overtredelse fra 10 til 15 år. Med dagens regelverk vil dermed en sak om mishandling i nære relasjoner som skjedde da fornærmede var barn, ikke være strafferettslig foreldet før fornærmede fyller 28 år. Gjelder saken en grov overtredelse, foreldes kravet først når fornærmede fyller 33 år. I fjor vedtok Stortinget i tillegg forlenget foreldelsesfrist eller utskutt foreldelsesfrist for en rekke andre seksuallovbrudd og voldslovbrudd.
3. november 2020 ba Stortinget regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser mot mindreårige. Regjeringen ble også bedt om å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som hever det generelle nivået på foreldelsesfrister for slike lovbrudd. Jeg
tar sikte på å følge opp Stortingets vedtak så snart som mulig, men kan ikke på nåværende tidspunkt gi noe konkret tidspunkt for når regjeringen vil fremme forslag til lovendringer overfor Stortinget.