Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1445 (2020-2021)
Innlevert: 27.02.2021
Sendt: 01.03.2021
Besvart: 08.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Rask responstid på henvendelser og søknader til Nav er viktig for dem det gjelder. Undertegnede har mottatt varsel med grunn til bekymring fra ansatte i Nav om at det trikses med saksbehandlingstider, ved at saksbehandlere har fått beskjed om å la gamle saker ligge, for å klare kravet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid i februar 2021.
Er statsråden kjent med og har godtatt slik praksis?

Begrunnelse

Dette er problematisk av flere grunner, og demonstrerer vel New Public Management i praksis. For det første er det triksing med tall for å presentere et resultat som ikke er reelt. Men enda verre, oppfordres ansatte til å la dem som har ventet lengst, og som mest trenger å få saken sin behandlet, til å måtte vente enda lenger. Overfor brukerne er det intet mindre enn urettferdig. Overfor de ansatte handler dette om både yrkesstolthet og arbeidsmoral.
Dersom statsråden ikke er kjent med dette, bør statsråden umiddelbart ta tak på vegne av dem som venter på svar fra Nav, og på vegne av ansatte i Nav som med rette, opplever at dette går på yrkesmoralen løs.
Dersom statsråden er kjent med dette, enten gjennom dialog med Nav eller på annen måte, uten å ha reagert, er det bekymringsfullt.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg vil først vise til at jeg ikke kjenner til påstandene som ligger til grunn for representantens spørsmål. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også orientert meg om at direktoratet ikke kjenner til et slikt varsel. Direktoratet viser også til at de ikke kjenner seg igjen i bildet som representanten skisserer, og det er vanskelig å kommentere påstandene nærmere siden disse ikke er konkretisert. Jeg er blitt informert at Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert underliggende enheter om påstanden som fremkommer i dette skriftlige spørsmålet.
Jeg vil redegjøre kort for hvordan styring av ytelsesområdet legges opp fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. I departementet tildelingsbrev til direktoratet gis det et overordnet mål om å sikre økonomiske rettigheter gjennom god ytelsesforvaltning. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre at brukere får utbetalt rett ytelse til rett tid. Videre skal etaten sørge for god forvaltning av ordningene og sikre en god balanse mellom kravene til kvalitet og kravene til produksjon. Basert på de styringssignaler som er gitt i tildelingsbrev og dialog mellom departementet og etaten, fastsetter etaten interne krav til gjennomsnittlig saksbehandlingstid og ytre grense, basert på sine vurderinger og prognoser. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid måler saksbehandlingstiden for ferdig behandlede saker, der hver dag i alle saker teller like mye. Dersom gamle saker blir liggende ubehandlet, øker gjennomsnittlig liggetid for saker til behandling, og antall saker over ytre grense kan også øke. Direktoratet mener etaten har en god balanse i sin styring av saksporteføljen, og at gjeldende styringsparametere gir gode insentiver til å behandle saker raskt og med kvalitet, uavhengig av hvor gamle de er.
Det er flere årsaker til en økning av gjennomsnittlig saksbehandlingstid og flere saker over ytre grense. Jeg vil først nevne at Arbeids- og velferdsetaten har opplevd et enormt trykk på ytelsesforvaltningen under koronapandemien, særlig knyttet til økningen i dagpengesøknader, men også søknader om omsorgspenger og sykepenger. Saksbehandling av livsoppholdsytelser har hatt første prioritet, og for å håndtere saksinngangen, har det vært nødvendig å omdisponere ressurser fra andre områder. Direktoratet opplyser om at de nå jobber med å bygge opp kapasitet og øke innsatsen på flere områder. Allikevel er en konsekvens av den ekstraordinære situasjonen under pandemien flere gamle saker ved utgangen av 2020 enn i 2019.
Direktoratet opplyser også at det kan være andre årsaker til at saker blir liggende lenge. Det kan være nødvendig å etterspørre dokumentasjon, som utdypende helseopplysninger, i flere runder, innhente vurderinger fra rådgivende leger eller vente på svar fra andre land om rettigheter fra utlandet. Dette er faktorer som alle vil påvirke saksbehandlingstiden.