Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1359 (2020-2021)
Innlevert: 19.02.2021
Sendt: 19.02.2021
Besvart: 24.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): Steigenmodellen startet i 2014, med lokalt næringsliv og Steigen kommune som sterke pådrivere i prosessen. I Steigenmodellen blir man lærling i en bedrift fra første skoleuke, og all opplæring i det yrket man har valgt skjer i bedriften.
Vil statsråden ta initiativ til at flere fylker prøver ut Steigenmodellen?

Begrunnelse

Steigenmodellen startet i 2014, med lokalt næringsliv og Steigen kommune som sterke pådrivere i prosessen. I Steigenmodellen blir man lærling i en bedrift fra første skoleuke, og all opplæring i det yrket man har valgt skjer i bedriften.
I 2016 er modellen i gang i Hamarøy og Tysfjord i tillegg. Fylkestinget uttaler i 2017 at de ber Fylkesrådet vurdere spredning av Steigenmodellen til andre steder i fylket. I 2018 uttaler Fylkestinget at de vil at Nordland skal benytte seg av flere alternative læringsmodeller, som for eksempel Steigenmodellen.
I utgangspunktet kan man ta alle typer fagbrev i Steigenmodellen, så lenge det skjer i en godkjent lærebedrift. Lærlinger i matrosfaget, bilmekanikerfaget, akvakulturfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, industrimekanikerfaget, byggdrifterfaget, rørleggerfaget, fiske- og fangstfaget, anleggsmaskinførerfaget, renholdsoperatørfaget, kontor- og administrasjonsfaget, salgsfaget og IKT-faget har fått sin utdannelse gjennom «Steigenmodellen». Også i Rana har man nå begynt med lignende opplegg, jfr. oppslag i Rana Blad onsdag 17. februar 2021.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg er opptatt av at alle ungdommer skal fullføre videregående opplæring. Det er derfor viktig med forskjellige virkemidler som kan tilpasses elever og lærlinger, og på den måten hjelpe dem til å fullføre. Steigenmodellen, som representanten Søttar viser til, er eksempel på et slikt virkemiddel.
Hovedmodellen for opplæring på yrkesfag er to år i skole etterfulgt av to år som lærling i bedrift (2+2-modellen). Det finnes flere alternativer til denne modellen. Steigenmodellen er ett eksempel, der ungdommen tegner lærekontrakt ved oppstart og lærebedriften tar ansvar for en større del av opplæringen i faget enn det som følger av læreplanverket (0+4-modellen). Et annet eksempel er vekslingsmodellen, der elever veksler mellom opplæring i skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet. Her skjer opplæringen i en annen rekkefølge enn det som følger av læreplanverket.
På bakgrunn av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd ble det i 2013 tildelt midler til fylkeskommuner som ønsket å utvikle og prøve ut ulike vekslingsmodeller. Utprøvingen ble avsluttet og evaluert i 2018.
Erfaringer med vekslingsmodeller viser at de skaper sterkere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Elever og lærlinger som får opplæring gjennom vekslingsmodeller er i hovedsak fornøyde, men det er noe variasjon mellom ulike bransjer. Elever og lærlinger opplever i mange tilfeller økt motivasjon og at de får en bedre forståelse av opplæringen som gis. Utdanningsdirektoratet informerer om vekslingsmodeller på udir.no.
Dagens regelverk åpner for ulike måter å organisere opplæringen på. Det betyr at fylkeskommunene står fritt til å tilrettelegge for ulike opplæringsmodeller, slik blant annet Nordland fylkeskommune gjør. Jeg er også kjent med at 0+4-modellen er i bruk i alle fylkeskommuner, og at flere fylkeskommuner tilbyr ulike former for vekslingsmodeller.