Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1339 (2020-2021)
Innlevert: 17.02.2021
Sendt: 18.02.2021
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 23.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvordan sikrer statsråden at alle kommuner leverer et forsvarlig, men tilpasset, avlastningstilbud i tråd med behovet til brukerne, gjennom pandemien?

Begrunnelse

Gjennom koronapandemiens ulike faser for nedstenging og ulike smittevernsregimer har foreldre og barn med spesielle behov måttet finne seg i stengt eller redusert avlastningstilbud, i ulike former. Det er ille å høre om alle historiene til disse familiene som har fått det ekstra tungt gjennom pandemien, fordi avlastningen og hjelpen de er helt avhengige av for å få livet til å gå opp, pga. lokale smittevernregler fra tid til annen har blitt stengt, eller redusert.
Statsråden har tidligere forsikret Stortinget om at barn med spesielle behov får sine rettigheter og sitt tilbud ivaretatt gjennom pandemien, men dette stemmer ikke. Det er behov for å sikre seg at kommunene gjør sitt ytterste for å ha avlastningstilbud til foreldre og barn med spesielle behov, åpne gjennom resten av pandemien. Tilpassede opplegg må gis, der smittevernregler tilsier at det er umulig å opprettholde vanlige tilbud.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pandemien har vært og er fortsatt krevende for kommunene. Under den første nedstengingen 12. mars, var det mye som var usikkert og uavklart. Jeg deler representantens bekymring for familier som har hatt det tungt gjennom pandemien fordi avlastning og viktig hjelp enten har vært redusert eller stengt. Vi har fulgt denne situasjonen nøye og justert omfang av nasjonale tiltak i tråd med smittesituasjonen. Helse- og omsorgsdepartementet har, gjennom pandemien, også gitt Helsedirektoratet en rekke oppdrag for å sikre at kommunene ikke iverksetter strengere tiltak enn nødvendig og at tilbud og hensynet til sårbare grupper ivaretas og skjermes.
29. mai 2020 sendte Helsedirektoratet ut et brev til landets fylkesmenn der det blant annet ble understreket at det "må gjøres gode vurderinger av nødvendighet før personell, lokaler og utstyr omdisponeres fra ordinær drift til covid-19-beredskap, og før det eventuelt iverksettes smittevernstiltak som går lengre enn det de offisielle smittevernrådene tilsier. Kommuner må videre gjøre en individuell vurdering av konsekvensene av stengte eller reduserte helse- og omsorgstilbud basert på pasient og brukers behov, herunder om stengingen/reduksjonen gjør det nødvendig å etablere alternative tilbud til enkelte. Helse- og omsorgstjenestene må sørge for at de pasient- og brukergruppene som opplever de mest alvorlige konsekvensene prioriteres. Det vises her til kommuners plikt til å tilby nødvendige og forsvarlige tjenester til befolkningen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 4-1."
Helsedirektoratets koronaveileder anbefaler at kommuner, i faser med kontroll på smitten, opprettholder normal drift av tjenestene. Videre anbefales at kommunen må ha en beredskapsplan som omfatter tjenestemottakere med hjemmebaserte tjenester samt deres pårørende. Det kan være barn og unge med store og sammensatte behov og deres foreldre, voksne og eldre personer med demens eller utviklingshemming, m.fl. Kommunen må sammen med den enkelte tjenestemottaker og pårørende lage en plan for tjenestetilbudet under lokale smitteutbrudd. Tiltak og omprioriteringer skal ikke iverksettes før det eventuelt er riktig og nødvendig ut fra smittesituasjonen. Planen må ta utgangspunkt i den generelle beredskapsplanen, tjenestemottakers individuelle behov og pårørendes situasjon og kapasitet til å bidra. Planen bør blant annet omfatte tiltak som sikrer at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får uforsvarlig store belastninger.
6. november 2020 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å oppdatere alle relevante faglige råd til helse- og omsorgstjenesten for å sikre at råd om ivaretakelse av sårbare grupper under pandemien er kjente og tilgjengelige for tjenestene.
Det er kommunene som har ansvar for helse- og omsorgstjenester, samt sørge for smittevern og sørge for tilstrekkelig kapasitet i sine tjenester. Gjennom overnevnte råd, anbefalinger og veiledning gir vi kommunene overordnede rammer for arbeidet. Vi erkjenner samtidig at dette er en ekstraordinær situasjon for kommunene. Regjeringen har derfor gitt kommunene forsikringer om at alle nødvendige kostnader i forbindelse med TISK-strategien og særskilte smittevernstiltak i 2020 og 2021 vil bli dekket. Regjeringen har i løpet av 2020 foreslått 18,7 mrd. kroner i ekstrabevilgninger til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med koronapandemien. Videre har regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) samlet foreslått 8,6 mrd. kroner til kommunesektoren i 2021 som kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien.
Gjennom pandemien har regjeringen også bevilget midler både til kommunene og til andre aktører for å bidra til at tilbudet til barn og unge og deres familier blir ivaretatt:
• 12. mai i fjor la regjeringen frem en tiltakspakke i revidert nasjonalbudsjett på 400 mill. kroner for å ivareta tilbud til sårbare barn og unge. Blant tiltakene ble det bevilget 75 millioner kroner til kommunene til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med behov for sammensatte tjenester.
• 75 millioner kroner ble bevilget til økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av pandemien.
• 29. mai la regjeringen frem en tiltakspakke for å få fart på norsk økonomi. Som en del av pakken ble det bevilget 75 mill. kroner til frivillige organisasjoner via stiftelsen Dam for å lage møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene.
• 10. november la regjeringen frem en ny tiltakspakke på 158 mill. kroner for 2021-budsjettet, rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon. I denne pakken ble det blant annet bevilget: 75 millioner kroner til videreføring av stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten, 10 millioner kroner til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, 10 millioner kroner til opprettholdelse av aktivitet i regi av Fontenehusene og 5 millioner kroner til hjelpetelefoner og digitale hjelpeverktøy.
Dette viser at vi på nasjonalt nivå har stort fokus rettet mot denne gruppen og min opplevelse er at kommunene også forsøker å yte etter beste evne i denne ekstraordinære situasjonen. Til de personene og familiene der ute som ikke opplever å få behovene sine godt nok ivaretatt oppfordrer jeg til å forsøke å komme i dialog med kommunen sin om dette. Dersom man likevel opplever at tjenestetilbudet er mangelfullt eller at det gjøres feil, kan man klage til statsforvalteren. Som tilsynsmyndighet kan statsforvalteren gå inn og undersøke den enkeltes tjenestetilbud og vurdere hvorvidt kommunen oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenesteloven.