Skriftlig spørsmål fra Anniken Huitfeldt (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1316 (2020-2021)
Innlevert: 15.02.2021
Sendt: 16.02.2021
Besvart: 23.02.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Anniken Huitfeldt (A)

Spørsmål

Anniken Huitfeldt (A): Forsvarets forum (5. februar) og TV2 (13. februar) har rapportert om en vernepliktig soldat som brakk nakken under førstegangstjenesten, men nå nektes yrkesskadeerstatning fra Statens pensjonskasse. Uenigheten ser ut til å dreie seg om ulik tolkning av begrepene «i tjeneste» i vernepliktforskriften og «i arbeid» i yrkesskadeforsikringsloven.
Hva vil forsvarsministeren gjøre for å rydde opp i den aktuelle saken og forhindre at begrepsuenighet resulterer i at flere vernepliktige handler i samme situasjon?

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 16. februar 2021 med spørsmål fra stortings-representant Anniken Huitfeldt om yrkesskadedekningen for vernepliktige inne til førstegangstjeneste.
Innledningsvis er det viktig for meg å understreke at vernepliktige som er inne til tjeneste i Forsvaret skal ha et godt erstatningsrettslig vern dersom de blir skadet i tjenesten.
Vernepliktige inne til førstegangstjeneste har et utvidet erstatningsrettslig vern etter folketrygdloven. Det følger av folketrygdloven § 13-8 at vernepliktige er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert. Dette innebærer at de har krav på yrkesskadefordelene etter folketrygdloven, uavhengig av skadetype og om skaden oppstår i tjenesten eller fritiden.
I tillegg har de vernepliktige et erstatningsrettslig vern gjennom forsvarsloven § 33 og vernepliktsforskriften §77. Forsvarsloven § 33 gir rett på en engangserstatning for vernepliktige som påføres en skade eller en sykdom under tjenesten som medfører medisinsk invaliditet. Erstatningens størrelse for sykdom som har oppstått under tjenesten og har sammenheng med denne, samt skader som har oppstått under tjenesten, er oppad begrenset til 15 G. For skader som er påført i fritiden og under permisjon, er erstatningen oppad begrenset til 7,5 G.
Det er riktig at begrepet «under tjeneste» i vernepliktsforskriften § 77 har en videre definisjon enn «i arbeid» i yrkesskadeforsikringsloven. Når det gjelder yrkesskadeforsikringsloven, er vernepliktige omfattet av denne på lik linje med arbeidstakere. Dette innebærer at «i arbeid» tolkes på samme måte for vernepliktige, som for ansatte. Det er ikke gitt noen utvidet dekning for vernepliktige i denne loven.
Yrkesskadeforsikringsloven gir erstatning ved arbeidsulykker som påføres når man er på jobb, i arbeidstiden og på det stedet man jobber. De samme kriteriene gjelder ved tjenestegjøring i Forsvaret. Det er regelverket som bestemmer hva som er en yrkesskade og hva som skal gi erstatning. Det er viktig å være klar over at ikke alle skader som oppstår i arbeidstiden, anses som en yrkesskade.
Skader som oppstår ved deltakelse på frivillige fritidsaktiviteter som er tilrettelagt av arbeidsgiver, men som ikke er relevante for jobben og ikke har et faglig tilsnitt eller program, dekkes ikke av yrkesskadeforsikringen.
Når det gjelder den konkrete saken det vises til, er det ikke naturlig for meg å kommentere enkeltsaker som er behandlet av Statens pensjonskasse i første instans, og Finansklagenemnda i andre instans.
Jeg har imidlertid igangsatt et arbeid i Forsvarsdepartementet, hvor det utredes om dagens erstatningsordninger gir et tilstrekkelig vern for vernepliktige når de er inne til førstegangstjeneste. I dette arbeidet vurderes det blant annet om erstatningsvernet etter yrkesskadeforsikringsloven er tilstrekkelig tilpasset den situasjonen de vernepliktige befinner seg i når de er inne til tjeneste, eller om det er behov for justeringer i regelverket. Arbeidet ble igangsatt høsten 2020, etter møter jeg hadde med Tillitsvalgtordningen for Forsvaret (TVO). Vi har etablert kontakt med TVO i det pågående arbeidet.