Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1293 (2020-2021)
Innlevert: 12.02.2021
Sendt: 15.02.2021
Besvart: 22.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Deltidsstillinger og utrygg jobbtilknytning øker sannsynligheten for smitte på institusjoner. Ved å sikre at ansatte på sykehjem kan arbeide på samme institusjon i full stilling, kan vi redusere smitte, slik vi ser at flere av landet kommuner nå gjør. Det forutsetter at tjenesten ikke er stykket opp og satt ut til kommersielle aktører.
Mener regjeringen fortsatt det er en lur ide med fast track til privatisering av helse og omsorg, eller vil den i lys av pandemien se på en mer helhetlig forvaltning av helse og omsorg?

Begrunnelse

Norge har i dag en svært høy grad av deltidsansatte i helse og omsorg. En nylig rapport fra FAFO viser at så mange som 7 av 10 helsefagarbeidere jobber deltid og hver fjerde ansatt jobber flere steder for å få en inntekt å leve av. Dette er det livsviktig å gjøre noe med, og fullt mulig for kommuner som har et overordnet ansvar.
En svensk undersøkelse utført av den svenske fagorganisasjonen Kommunal om pandemi på eldrehjem, viser blant annet at hjem hvor flere ble smittet hadde en høyere andel deltidsansatte og lavere bemanning. En kanadisk undersøkelse (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32699006/) viser en sammenheng mellom kommersielle sykehjem og ikke om utbredelse og dødelighet ved et utbrudd.
I Sverige, som innførte “Lag om valfrihet” for flere år siden er så mye som 27 % av helse og omsorg privatisert. Der ser man også at det er 6 prosentpoeng høyere andel av deltidsansatte, sammenlignet med offentlig helse og omsorg. I en nylig undersøkelse fra den svenske fagorganisasjonen Kommunal har man også sett at til tross for at det ikke er mangel på beskyttelsesmateriell, så har så mange som 12 % ansatte i eldreomsorgen fått pålegg om å spare inn på utstyret ut over det de mener er forsvarlig.
Kommersielle velferdstjenester har som sitt primære formål å tjene penger. Å bygge opp lokale beredskapslagre, sikre faste ansatte og redusere bruken av tilkallingsvikarer gir lite lønnsomhet for eiere av kommersielle velferdstjenester, mens det gir stor lønnsomhet for samfunnet og innbyggere som er avhengig av sammenhengende og gode tjenester. Konsekvensene av en slik just-in-time måte å tenke på har blitt smertelig synlig det siste året.
I lys av en så alvorlig pandemi er derfor underlig at regjeringen høsten 2020 valgt å lansere en fast track til privatisering, som skal sikre at det blir enklere å etablere private omsorgstilbud.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Omfanget av deltidsstillinger er høyt i helse- og omsorgstjenestene, og særlig i omsorgssektoren og blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. Det å ha en større andel ansatte i hele stillinger er av stor betydning for brukere, tjenestestedet og den ansatte selv. Koronasituasjonen illustrerer dette tydelig og jeg er glad for at flere kommuner tar grep for å redusere deltid og samle ansatte på ett tjenestested. Jeg er enig med representanten i at det at ansatte kun jobber ett sted er et viktig smitteforebyggende grep. Dette gjelder uavhengig av om stillingen er i privat eller offentlig sektor.
Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. For å dekke behovet for omsorgstjenester fremover, er det helt nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser for å løse oppgavene. Dette betyr også å ta i bruk den kompetansen og de ressurser som private virksomheter besitter. En godkjenningsmodell for fritt brukervalg vil bidra til et godt samspill mellom offentlige og private aktører. Denne modellen vil bidra til økt valgfrihet for pasienter, brukere og pårørende, samtidig som det legges opp til lokale vurderinger av hva som er den mest hensiktsmessige forvaltningen av ressurser og til det beste for kommunens innbyggere. Så er det slik at godt smittevern må sikres, uavhengig av om tjenestene ytes av offentlig, ideell eller kommersiell leverandør.
Under pandemien har vi også sett viktigheten av at helse- og omsorgstjenesten kan omstille seg i ekstraordinære situasjoner. Dette har man langt på vei gjort gjennom opplæring i smittevern, anskaffelse av smittevernutstyr, kompetanse om pandemien m.m. Dette er viktig lærdom som vi må ta med oss inn i arbeidet med å utforme og regulere den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Samtidig skal vi huske på at den situasjonen vi nå befinner oss i er ekstraordinær og at det ikke vil være hensiktsmessig å innrette ordinær drift av helse- og omsorgstjenestene tilsvarende en kontinuerlig pandemiberedskap.