Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1267 (2020-2021)
Innlevert: 10.02.2021
Sendt: 11.02.2021
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 22.02.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva er statusen til arbeidsgruppen for å beskytte sårbare barn og unge under pandemien, som ble satt ned i Helsedirektoratet november 2020, hvilke konkrete tiltak er foreløpig implementert for å beskytte denne gruppen gjennom pandemien, og hvilke tiltak har regjeringen beredskap for?

Begrunnelse

Psykososial beredskap er en sentral del av pandemiberedskapen. Så mye som hver tredje nordmann synes hverdagen er psykisk belastende under pandemien. Gjennom pandemien meldes det om økt pågang til barne- og ungdomspsykiatriske klinikker, og en økning i barn og unge med spiseforstyrrelser. Mental Helse melder om en enorm pågang på deres hjelpetelefoner, og en bekymringsfull økning av dem som har behov for å snakke om selvmordstanker. Da Arbeiderpartiet i november 2020 ba om redegjørelse fra Statsministeren på hva som gjøres for å beskytte sårbare barn og unge under pandemien, svarte statsministeren at det er satt ned en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet for å håndtere dette.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg legger til grunn at det her spørres om koordineringsgruppen på direktoratsnivå som ble nedsatt i april i fjor for å følge med på tjenestetilbudet til barn og unge under koronapandemien. Gruppen ledes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og rapporterer jevnlig til meg.
Da regjeringen måtte innføre strenge smitteverntiltak i mars i fjor, ble det raskt klart at sårbare barn og unge kunne få en enda mer utfordrende hverdag. Regjeringen slo tidlig fast at barn og unge skal prioriteres, og det er siden tydeliggjort i planverket for håndtering av pandemien at barn og unge skal ha så lav tiltaksbyrde som mulig.
En del tjenester som yter bistand til sårbare barn og unge reduserte kapasiteten under de strenge smitteverntiltakene i mars i fjor. Det var derfor hensiktsmessig med en egen struktur på direktoratsnivå for å sikre at problemstillinger av relevans for sårbare barn og unge ble drøftet og håndtert på tvers av sektorene og for å følge tett med på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Til nå har gruppen levert 11 rapporter, blant annet om status i tjenestene. Disse er løpende offentliggjort på regjeringen.no.
Rapportene fra koordineringsgruppen har bidratt til å gi et viktig kunnskapsgrunnlag for regjeringen i håndteringen av pandemien. Gruppen har også kommet med anbefalinger til tiltak. Den gjennomgående anbefalingen fra gruppen er at det viktigste tiltaket for sårbare barn og unge er at det ordinære tjenestetilbudet er åpent og tilgjengelig så langt det er mulig og smittevernfaglig forsvarlig. Dette har regjeringen kommunisert tydelig til kommunene.
Når det gjelder helse- og omsorgssektoren har Helsedirektoratet blant annet oppdatert alle relevante faglige råd for helse- og omsorgstjenestene for ivaretakelse av særlig sårbare grupper. Det har også gått ut brev til kommunene om at helsesykepleiere som jobber i helsestasjon og skolehelsetjeneste som hovedregel ikke skal omdisponeres til arbeid med testing og smittesporing, for å sikre at disse viktige tjenestene for barn og unge skjermes så langt det er mulig. Psykisk helsevern for barn og unge har under hele pandemien hatt høy aktivitet. Nettbaserte løsninger og telefon har i en viss utstrekning erstattet fysiske møter.
Helsedirektoratet gjennomfører også p.t. en større kampanjesatsing om psykisk helse, som også ivaretar kommunikasjon til sårbare grupper og synliggjøring av tiltak. Kampanjen har tre hovedmålgrupper: befolkningen generelt, frivilligheten og sårbare grupper spesielt.
For å hjelpe frivillige organisasjoner med å holde i gang viktige aktiviteter for bl.a. sårbare barn og unge har også Helsedirektoratet tydeliggjort covid-19-forskriftens bestemmelser om arrangementer som er relevante for frivillige organisasjoner. Kommunene anbefales å sikre at sosiale aktiviteter - som ikke må stenges av smittevernhensyn - holdes åpne i kommunene. Helsedirektoratet har sendt ut et brev til alle landets kommuner om dette.
Regjeringen har lovet å kompensere kommunenes koronautgifter. Det har vi gjort siden 12. mars 2020, og det skal vi fortsette å gjøre. Regjeringen jobber kontinuerlig med tiltak for å bøte på den tøffe situasjonen for de som trenger det mest. I løpet av 2020 innførte vi flere tiltak for å hjelpe sårbare grupper, og vi styrker innsatsen i 2021. Samlet ble det som følge av pandemien iverksatt målrettede tiltak på om lag 1,5 mrd. kroner, og overføringene til kommunene ble økt med nesten 19 mrd. kroner, begrunnet blant annet med innsats for sårbare grupper. Vi har gjennom disse ulike tiltakspakkene blant annet bidratt til at barn og unge kan ta igjen tapt progresjon på skolen, og styrket hjelpetelefoner hvor de som trenger noen å snakke med kan henvende seg. I tillegg har vi styrket frivillige organisasjoners muligheter til å drive sosiale aktiviteter for barn og unge.
Den 29. januar foreslo regjeringen i Prp. 79. S (2020-2021) ytterligere tiltak som vil bidra til å forsterke innsatsen for barn, ungdom og studenter og sårbare grupper under koronapandemien. I de økte bevilgningene for 2021 er det foreslått flere tiltak for å styrke studenters psykiske helse og opprettholde lavterskeltilbud i kommunene for barn og unge med psykiske plager. Det foreslås blant annet 500 mill. kroner til utvidet sommerskoletilbud for barn i grunnskolen sommeren 2021 for å bidra til å ta igjen tapt progresjon, 20 mill. kroner til utstyrssentraler slik at barn og familier kan låne ski, skøyter og annet utstyr og 20 mill. kroner til sosiale lavterskeltilbud til studenter.
Dagens smittesituasjon er fortsatt uoversiktlig. Regjeringen følger utviklingen tett. Koordineringsgruppen for tjenestetilbudet til sårbare barn og unge er videreført, og rapporteringen skal tilpasses smittesituasjonen.