Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1250 (2020-2021)
Innlevert: 09.02.2021
Sendt: 09.02.2021
Besvart: 15.02.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Flere land legger nå om til å omtale Hviterussland som Belarus, og ikke som Hviterussland. Dette er en viktig sak for belarusere som er opptatt av historie og identitet. Sverige, Danmark, Litauer og Finland har allerede igangsatt en slik prosess.
Vil utenriksministeren ta initiativ til at den offisielle norske betegnelsen også blir endret?

Begrunnelse

I flere tiår har det vært presisert fra Belarus at dette skal være navnet, og har bedt andre land også bruke det. Dette ble stadfestet under den 16. sesjonen av FNs ekspertgruppe for geografiske benevnelser (UNGEGN) i august 1992.
Siden det har mange land endret sin bruk av navn på landet, men noen har hengt igjen. Både Sverige, Danmark, Litauen og Finland har imidlertid påbegynt en endringsprosess.
Mange tror er Hviterussland er en direkte oversettelse av Belarus. Det er det ikke.
På hviterussisk og mange andre språk, inkludert engelsk, kalles landet nå Belarus. På norsk bruker vi betegnelsen “Hviterussland”. Denne bruken i norsk har røtter tilbake til sovjettiden, men er basert på en sammenblanding av de slaviske ordene “Rus” og “Rossija”. Det første leddet i Belarus betyr hvit. “Rus” har gjennom historien betydd flere ting. Opprinnelig var den en betegnelse på folk fra Skandinavia som bidro til grunnleggelsen av Kiev-riket på 800-tallet, men ordet ble etter hvert brukt om selve riket også (Rus eller Kiev-Rus). Den russiske staten som vi i dag kjenner som Russland tok etter hvert navnet “Rossija”.
Skillet mellom Rus og Rossija finnes i utgangspunktet ikke på norsk. For å markere et skille til det som har med dagens Russland å gjøre, bør også Norge anvende betegnelser som tar utgangspunkt i ordet Belarus, med personbetegnelsen belaruser og adjektivet belarusisk. Dette vil være i tråd med utviklingen i flere andre land, som for eksempel Sverige. Den Norske Helsingforskomitéen har nylig også tatt til orde for at Norge bør følge etter og også bytte benevnelsen til Belarus.
Et slikt skille er viktig for mange med tilknytning til Belarus. Betegnelsen Hviterussland medfører at svært mange oppfatter Belarus som en del av Russland. I den brytningstiden landet nå står i med president Lukasjenko som tviholder på makten og et regime som systematisk møter fredelige demonstrasjoner med vold, ville det vært ekstra kjærkomment om belaruserne opplevde at verden ser dem som selvstendig folkeslag, også på dette området. Å bytte navn vil altså bety å vise solidaritet med belarusernes kamp for demokrati og internasjonal anerkjennelse.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det er økende oppmerksomhet og diskusjon om hvordan navnet på staten Hviterussland bør skrives på norsk og andre vestlige språk. "Hviterussland" er den formen som brukes av Utenriksdepartementet og andre forvaltningsorganer, og som er aller mest utbredt i samfunnet for øvrig. UD og Språkrådet har et felles ansvar for å forvalte listen over offisielle norske navn på andre stater. I lys av den økte oppmerksomheten er vi i dialog med Språkrådet om navnene "Hviterussland" og "Belarus".
Det er verdt å merke seg at Språkrådet anbefaler å holde på "Hviterussland" ut fra språklige og språkhistoriske vurderinger. "Hviterussland" er godt innarbeidet i norsk, og språkhistorien gir ikke et entydig svar på hva den genuine betydningen av "Belarus" er.
I Hviterussland har "Belarus" vært det eneste offisielle navnet siden landet ble selvstendig. Dette er altså ikke et internt politisk stridsspørsmål i Hviterussland, heller ikke i forholdet mellom Hviterussland og andre stater. Hvordan staten benevnes på norsk eller andre språk, har i dag ingen direkte tilknytning til den politiske konflikten som utspiller seg i Hviterussland, og liten betydning for landets relasjoner til Russland, Norge og andre land.
Sammen med likesinnede land arbeider Norge for å styrke demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter i Hviterussland. Dette gjør vi i fellesskap, selv om Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike og andre land bruker noe forskjellige navn på staten med Minsk som hovedstad. Vår bruk av den tradisjonelle formen "Hviterussland" er utenrikspolitisk nøytral.
Språk er i konstant utvikling, og det er ikke utenkelig at vi også vil se at "Belarus" blir hyppigere brukt, slik vi bl.a. ser det på tysk. Når det gjelder bruken av "Hviterussland" vs. "Belarus", er det noe vi kommer til å vurdere fortløpende i samråd med Språkrådet og i kontakt med våre nordiske kolleger.