Skriftlig spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1245 (2020-2021)
Innlevert: 08.02.2021
Sendt: 09.02.2021
Besvart: 15.02.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): Vil fiskeriministeren følge opp forslaget fra seks «pliktkommuner» som er basert på en rapport fra Nofima, om å innføre en ferskfiskordning for trålflåten med leveringsforpliktelser?

Begrunnelse

8.februar offentliggjorde ordførerne i pliktkommunene Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Hammerfest, Skjervøy og Vestvågøy forslag med ønske om å bidra til mer helårlig aktivitet i kystsamfunnene. Forslagene er basert på rapport fra Nofima «Hvordan kan pliktkvotene bidra til mer foredling?»

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Den rapporten hvor dette forslaget blir lagt fram, kom mandag 8. februar 2021. Jeg har således ikke på denne korte tiden hatt anledning til å gå inn i forslaget, og det er derfor vanskelig å kommentere dette i detalj allerede nå. Jeg vil imidlertid se nærmere på denne rapporten og de forslagene som fremmes, herunder dette.
Bakgrunnen for forslagene i rapporten er det faktum at torskefisket er et sesongfiske med de utfordringer det innebærer for en fiskefiletindustri som har behov for råstoff hele året. Det har derfor alltid vært et mål for myndighetene å søke ordninger som kan bidra til å sikre norsk fiskeindustri en mer jevn og sikker tilførsel av råstoff utenom torskesesongen og på den måten komme fiskeindustrien i møte. Enkelte vedtatte ordninger har fungert godt, andre har ikke hatt like god effekt.
Regjeringens betydelige satsing på marin forskning har bidratt til innovasjon og utvikling som åpner nye muligheter for flere arbeidsplasser og økt verdiskaping langs kysten. For eksempel kan Nofimas utvikling av ny fryseteknologi, som nå skal prøves ut i Båtsfjord, legge grunnlaget for stabil tilgang av råstoff og dermed flere helårlige arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på bearbeiding av norsk fisk.
Vi la også frem en egen strategi for helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien, samtidig med at kvotemeldingen ble lagt fram.
Når det gjelder pliktene, vil jeg tilføye at Stortinget i forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen, sluttet seg til forslagene i meldingen om endringer av pliktene. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte som en oppfølging av dette endringer i forskrift om leveringsplikt med virkning fra 1. januar 2021.
Endringene gikk ut på at subsidiær tilbudsplikt er endret fra de tre regionene I) Øst-Finnmark, II) Vest-Finnmark/Nord-Troms, og III) Nordland og øvrige kommuner i Troms, til Nord-Norge. Videre ble bearbeidelsesplikten økt fra 70 % til 75 %, og avregning av bearbeidelsesplikten ble endret fra pr. fangst til på månedsbasis. Bearbeidelsesplikten blir da mer fleksibel, som synes å være ett av de forslagene som er fremmet i rapporten.
I næringskomiteens innstilling til kvotemeldingen er det også en flertallsmerknad om en mer fleksibel bearbeidingsplikt for selskap som eier trålere med tilbudsplikt og som har flere anlegg, for å åpne for spesialisering mellom anleggene.
Dette arbeider vi med nå, og det vil være naturlig å se nærmere på de forslag som fremkommer av denne rapporten i forbindelse med dette arbeidet, herunder forslaget om en ferskfiskordning for torsketrålflåten.