Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1205 (2020-2021) Innlevert: 05.02.2021 Sendt: 05.02.2021 Besvart: 12.02.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Anniken Huitfeldt (A): I Innst. 178 S (2020–2021) uttaler de tre regjeringspartiene at «innenfor utenriks- og forsvarsområdet står regjeringens prerogativer særlig sterkt».Hva er forsvarsministerens tolkning av Grunnlovens §§ 25 og 26, om regjeringens særretter («prerogativer») i forsvarspolitikken og i hvilken grad skiller forsvarspolitikken seg fra utenrikspolitikken med tanke på maktfordelingen mellom regjeringen og Stortinget?
Frank Bakke-Jensen: Grunnloven fastsetter at den utøvende makt er hos Kongen, dvs. i dag regjeringen. I tillegg til denne generelle bestemmelsen inneholder Grunnloven en rekke prerogativer eller «eneretter» for Kongen. Enkelte av dem anses som personlige prerogativer for Kongen, f.eks. Grunnloven § 24 om tilsetting og avsetting av det kongelige hoff. De andre anses i dag som prerogativer som er lagt til Kongen i statsråd. Grunnloven § 25 og § 26 er blant sistnevnte. Grunnloven § 25 legger øverste befalingsmyndiget over rikets land- og sjømakt til Kongen, mens Grunnloven § 26 legger bestyrelsen av utenriks- og sikkerhetspolitikken til Kongen. Begge myndigheter er rammet inn av de nærmere bestemmelser som følger av de to paragrafer, og av andre relevante grunnlovsbestemmelser, f.eks. Stortingets lovgivnings- og bevilgningsmyndighet.Representanten spør om forsvarspolitikken og maktfordelingen mellom regjeringen og Stortinget. Forsvarspolitikken omfatter alt som skjer innenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde for å forsvare Norges befolkning, Norges territorielle integritet og norske interesser og verdier. Med utgangspunkt i de sikkerhetspolitiske mål og prioriteringer som regjeringen baserer sin politikk på gir forsvarspolitikken mål og prioriteringer for Forsvaret og fastlegger Forsvarets organisering og innretting, størrelse, oppgaver og tilstedeværelse.Forsvarspolitikken utøves innenfor de rammer som settes av regjering og Storting, blant annet gjennom relevant lovverk, langtidsplanen for Forsvaret og Stortingets årlige budsjettvedtak. I tillegg til den maktfordelingen som følger av at regjeringen er den utøvende makt og dermed leder av statsforvaltningen, gir prerogativene Kongen spesifikke oppgaver og særretter til å fatte beslutninger på nærmere bestemte saksområder.Utgangspunktet er at Stortinget på prerogativenes område ikke kan treffe vedtak som er rettslig forpliktende for regjeringen om utføringen av Kongens myndighet, selv om Stortinget kan fastsette rammer gjennom lov og bevilgningsvedtak. Stortinget har selv uttalt seg om prerogativenes betydning og maktfordelingen i Innst. S nr. 277 (1976-77), og understreket i Innst 166 S (2010-2011) at prerogativene bidrar til ryddige styrings- og ansvarsforhold mellom Storting og regjering. Jeg slutter meg til dette. Maktfordelingen, som innebærer at Stortinget ikke kan instruere regjeringen i en enkeltsak, innebærer ikke at Stortinget ikke kan utøve sine kontrollfunksjoner i ettertid eller fremme anmodninger til regjeringen. Det er også på det utenrikspolitiske og forsvarspolitiske området fast praksis at regjerningen konsulterer Stortinget om viktige saker i den utvidede utenriks- og forsvarskomité, jfr. Stortingets forretningsorden § 16.Representanten spør videre om i hvilken grad forsvarspolitikken skiller seg fra utenrikspolitikken med tanke på maktfordelingen mellom regjeringen og Stortinget. Jeg viser her til at Grunnloven § 25 og § 26 selv setter rammer for prerogativene og viser til enkelte beslutninger som krever Stortingets samtykke. Utfra området er kravene til Stortingets medvirkning forskjellige, men ser man bort fra dette er ikke maktfordelingen annerledes.