Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1191 (2020-2021)
Innlevert: 04.02.2021
Sendt: 05.02.2021
Besvart: 12.02.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Flere representanter fra regjeringspartiene går nå ut i det offentlige ordskifte og hevder at Nye Veier til nå har spart samfunnet for 59 mrd. kroner.
Er dette riktig, og hvordan kan i så fall Nye Veier bygge 80 km vei 59 mrd. billigere enn Statens Vegvesen?

Begrunnelse

Kostnadsoverslag på et prosjekt kan umulig være grunnlaget en vurderer besparelse fra. Det kan heller ikke være riktig at samfunnsøkonomisk nytte blir definert som sparte midler som vi kan bygge andre veier for. Hvis der er slik så vil det si at det å øke fartsgrensen som jo øker samfunnsnytten vil gi oss flere kilometer veg for de samme pengene. Kostnadsbesparelse må være hvor mye billigere en bygger vei pr. meter veg.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Regjeringen har siden 2013 gjennomført en storstilt satsing for å bygge ut norsk samferdselsinfrastruktur, men til tross for et historisk høyt bevilgningsnivå, er det mange planlagte veiprosjekter som ikke har blitt bygget ut slik som planlagt. En viktig årsak til dette er at kostnadsveksten i sektoren over mange år har vært for høy.
Regjeringen har gjennom flere reformer i transportsektoren vist at det ved endret organisering og nye kontraktsformer, er mulig å redusere kostnadene vesentlig.
Meld. St. 25 (2014-2015) På rett vei, reformer i veisektoren, la grunnlaget for etablering av Nye Veier AS (Nye Veier). Meldingene omfattet også et endret system for bompengeinnkreving og en plan for offentlig privat samarbeid (OPS) i sektoren.
Nye Veier ble etablert som et heleid statlig aksjeselskap med den begrunnelse å ivareta nasjonal veiinfrastruktur og bidra til en raskere, mer effektiv og helhetlig utbygging av deler av riksveinettet, enn hva som kan oppnås gjennom utbygging i tradisjonell forstand. Dette oppnås blant annet gjennom en annen organisering og andre rammebetingelser enn hva Statens vegvesen har.
Stortingsmeldingen fastla hvordan selskapets resultater når det gjelder kostnadsreduksjon skal måles. For å «sikre et best mulig grunnlag for et omforent bilde av kostnader og risiko mellom selskapet og staten knyttet til de utbyggingsoppgaver som legges til utbyggingsselskapet» ble Statens vegvesen bedt om å lage et kostnadsoverslag for alle prosjekt som skulle overføres til utbyggingsselskapet. Statens vegvesen benyttet sin egen metode for å beregne kostnadene, og i løpet av 2016/2017 ferdigstilte Statens vegvesen sitt estimat for utbyggingskostnadene. Dette estimatet har senere fått navnet "null-estimatet" for utbyggingen. Null-estimatet var, basert på Statens vegvesens beregninger, beregnet til 148 mrd. 2016-kroner for utbygging av hele Nye Veiers oppstartsportefølje, slik denne ble fastsatt gjennom ovennevnte stortingsmelding.
Nye Veier gjennomførte tidlig analyser av hva som skal til for å bygge ut norsk veiinfrastruktur mer effektivt. Ved å sammenligne med veibygging i utlandet, og ved å analysere planlagte prosjekt i utbyggingsporteføljen, fant selskapet store besparelsesmuligheter. Sammenlignet med null-estimatet satte Nye Veier seg som mål å redusere utbyggingskostnadene med 20 prosent for oppstartsporteføljen.
Det er riktig som spørsmålsstilleren antyder at dette er mål og således ikke er besparelser som fullt ut er realisert. Likefullt la Stortinget denne målsetningen til grunn da selskapet i 2019 fikk ansvaret for å bygge ut tre nye utbyggingsstrekninger, uten at det ble lagt opp til å øke de statlige bevilgningene til selskapet.
Nye Veier har dokumentert høy grad av måloppnåelse. På de første tre store utbyggingsprosjektene, som til sammen utgjør 81 km motorvei som selskapet har åpnet, har besparelsene vært på 19 prosent, som altså er svært nær målet om 20 prosent kostnadsreduksjon.
I tillegg til å jobbe aktivt for å redusere kostnadsnivået i veisektoren har Nye Veier også et klart oppdrag om å prioritere sine utbygginger ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Når selskapet ble startet opp forelå det ikke sammenlignbare samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger for porteføljen. Nye Veier etablerte derfor tidlig beregningsmodeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet av hele oppstartsporteføljen. Til dette arbeidet benyttet selskapet modellverktøy utarbeidet i felleskap av de ulike transportetatene. Økt verdi for veibrukeren oppnås ved god planlegging. Nye Veier har beregnet at de tiltakene som selskapet legger opp til å gjennomføre vil gi økt nytte for samfunnet på 34 mrd. kr. I en leveranse høsten 2019 til Samferdselsdepartementet knyttet til arbeidet med Nasjonal transportplan 2022-2033 beregnet selskapet kostnadsreduksjoner og nytteøkninger på til sammen 59 mrd. kr for selskapets nåværende portefølje. Det er da nærliggende å anta at tallet representanten Leirtrø referer til stammer fra denne leveransen. Dette tallet viser altså ikke til kostnadsbesparelser knyttet til de veistrekninger selskapet allerede har bygget ut, men til forventet og beregnet økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet for utbygging av hele porteføljen som er tildelt selskapet.
Nye Veier har vist at det er mulig å redusere kostnadene ved utbygging av viktige hovedveier for landet samtidig som verdien av ny vei for brukerne øker. Erfaring fra de første tre store veiprosjektene som selskapet har ferdigstilt viser at målene om reduserte kostnader og økt nytte er realistiske å kunne oppnå.
Nye Veiers arbeidsmetode og gode resultater benyttes allerede som inspirasjon for endring hos de øvrige transportvirksomhetene. Målet er mer infrastruktur for pengene i hele transportsektoren.