Jon Engen-Helgheim (FrP): Hvilke kostnader har påløpt det offentlige for saks- og domstolsbehandling i den såkalte «Farida-saken», og mener statsråden det er riktig å bruke betydelige summer på klage- og domstolsbehandling av avslåtte asylsøknader i en tid der 79,5 millioner mennesker er på flukt med akutt behov for hjelp og ressurser?
Begrunnelse
Den såkalte «Farida-saken» er nå behandlet i høyesterett to ganger, og Utlendingsmyndighetenes vurdering opprettholdes. Norske asylsøkere har i Norge rettigheter og klagemuligheter som går langt utover anbefalingene i internasjonale konvensjoner. En asylsøker kan få behandlet saken sin hos UDI, har mulighet til å klage til UNE, og har rett til å fremsette et ubegrenset antall omgjøringsbegjæringer.
I tillegg har asylsøkere med avslag mulighet til å ta saken sin inn for domstolene. Både tingretten og lagmannsretten har eksempelvis behandlet Farida-saken, og saken har nå gått to ganger for høyesterett. De unødvendig vide klagemulighetene koster samfunnet betydelige summer, penger som ville kunne hjulpet tusenvis av flyktninger i flyktningleirer.
Politikk handler om prioriteringer, og saker må også få en avslutning innen rimelig tid. Dagens endeløse klagemuligheter på asylfeltet skaper usikkerhet, gir enkelte falske forhåpninger, og er unødvendig dyrt. Spørsmålsstiller understreker at penger som i dag brukes på klagesaksbehandling i Norge ville utgjort en stor forskjell for verdens flyktninger og disse pengene i stedet hadde gått til å finansiere flyktningleirer.