Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1175 (2020-2021)
Innlevert: 03.02.2021
Sendt: 04.02.2021
Besvart: 09.02.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): 19. mai 2020 uttalte statsråden at «Universitetene og høyskolene har jobbet bedre med forvaltning av eiendommene sine de siste årene, og jeg ser ingen grunn til å frata dem det ansvaret.» God eiendomsforvaltning defineres gjerne som å gi brukerne gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad.
Hvilken grunn er det som plutselig nå rettferdiggjør at regjeringen foreslår å frata Universitetet i Oslo forvaltningsansvaret for det kommende Livsvitenskapsbygget?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet har, siden Høyreregjeringen i 2019 foreslo at de selvforvaltende universitetene skulle fratas råderetten over egne bygg, sagt tydelig nei til sentralisering av eiendomsforvaltningen. Bygg og infrastruktur er viktige strategiske ressurser for forskning og høyere utdanning. Ikke minst er dette tydelig i planene for det kommende Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
⁠Dette er p.t den største og viktigste satsingen til universitetet. Bygget peker framover, som en ramme om det moderne universitetets samfunnsoppdrag. Her skal kunnskap, innovasjon og nye arbeidsplasser og næringer utvikles tverrfaglig og i samspill. Derfor er Livsvitenskapsbygget utformet med integrerte funksjoner, der områder og aktiviteter henger sammen.
Det er uheldig at regjeringen plutselig går inn for at Statsbygg, og ikke universitetet, skal ha ansvaret for eiendomsforvaltningen. Senest i mai 2020 la regjeringen bort sitt eget forslag om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU til Statsbygg, etter massive protester både i Stortinget og fra en samlet universitets- og høgskolesektor. Det har ikke gått ni måneder enda, så foreslår regjeringen den samme modellen, på tvers av standpunktet til både sektoren og stortingsflertallet.
Regjeringen har gjentatte ganger foreslått sentralisert eiendomsforvaltning i universitets- og høgskolesektoren, men neppe med så kort intervall som dette. Forslaget, som fremmes i forbindelse med regjeringens krisepakke, vitner om liten tillit til at selvforvaltende universitet kan ha ansvaret for egne bygg.
I Arbeiderpartiet mener vi det er svært viktig både for universitetet selv, for Oslo og nasjonen, at bygget realiseres. Men det er verken nødvendig eller ønskelig å bytte eiendomsforvaltningsmodell for å få videreført arbeidet.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg vil innledningsvis gjøre stortingsrepresentanten oppmerksom på at regjeringen ikke har fremmet forslag om at eiendomsmassen ved selvforvaltende universiteter skulle overføres til statens husleieordning. Dette var et forslag i områdegjennomgangrapporten fra Capgemini og som regjeringen valgte å legge bort.
Jeg deler stortingsrepresentant Sandbergs syn på at nytt bygg for livsvitenskap er en svært viktig satsing for nasjonen. Oppføringen av bygget møtte som kjent på utfordringer i 2020. Usikkerhetsanalyser gjennomført medio 2020 viste tydelig at det ikke ville være mulig å holde kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt uten å kutte vesentlig i prosjektet og dermed redusere ambisjonene for hva vil ønsker å få ut av dette bygget. Regjeringen besluttet derfor at det skal arbeides for å innplassere deler av Oslo universitetssykehus (OUS) i deler av bygget, samt i tilbygg. Samlokaliseringen av disse to aktørene vil styrke nytt bygg for livsvitenskap som et anlegg for utstrakt tverrfaglig samhandling, teknologisk avansert utstyr, og utvikling av fremragende forskningsmiljø på tvers av fagområder og disipliner. Dette er en løsning regjeringen har stor tro på. Samtidig har denne løsningen skapt behov for å avklare nye juridiske, styringsmessige og finansielle problemstillinger som følge av at det blir flere involverte aktører og et mer komplisert prosjekt.
For å bidra til kontroll på økonomien i byggeprosjektet har regjeringen besluttet at brukerne, dvs. Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør-Øst/OUS, må dekke kostnader utover gjeldende kostnadsramme. Det har vært vurdert ulike finansieringsordninger for hvordan kostnader ut over dagens kostnadsramme kan dekkes. Å innlemme bygget i statens husleieordning gir klare rammer for finansiering og for det videre arbeidet. Regjeringen legger for øvrig til grunn at UiO får full husleiekompensasjon for leieutgiftene opp til gjeldende kostnadsramme som utgjør om lag 6,2 mrd. kroner.
UiO er i motsetning til et helseforetak, ikke et selvstendig rettssubjekt. Eier av bygningsmassen er staten, enten det forvaltes av UiO eller Statsbygg. Prinsippbeslutningen fra våren 2020 innebærer at universitetet fortsatt skal ha hovedansvar for å forvalte sine egne bygg. Det utelukker ikke at også de selvforvaltende institusjonene kan leie av Statsbygg og av private. Databasen Statens lokaler viser at av de om lag 540 00 kvm UiO disponerer, utgjør ca. 15 % leide lokaler, og at UiO leier fire bygg av Statsbygg i dag, som for eksempel Domus Medica.
Jeg ser på innlemming av Livsvitenskapsbygget i statens husleieordning som en praktisk løsning for å håndtere et svært komplisert prosjekt, og ikke som en omkamp på prinsippbeslutningen som regjeringen fattet i mai 2020.