Svein Roald Hansen (A): Vil statsråden vurdere endringer i Sentralbankloven for å sikre at taushetsplikt ikke er et til hindre for at Etikkrådet kan begrunne sine råd tilstrekkelig i offentlige dokumenter.
Begrunnelse
Av Etikkrådets retningslinjene fremgår det at rådene skal være godt opplyst og offentliggjøres. Fra 1.1. 2020 ble Etikkrådets taushetsplikt etter sentralbankloven utvidet til å omfatte «andres forretningsmessige forhold» uavhengig av hvordan informasjonen tilflyter Etikkrådet (§ 5-2 annet ledd)
Etter den tidligere sentralbankloven § 12 første ledd hadde Etikkrådet taushetsplikt for slike opplysninger som rådet mottok fra Norges Bank. Informasjon Etikkrådet mottok fra andre enn Norges Bank, var omfattet av forvaltningsloven pålegger taushetsplikt for:
«tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.»
Taushetsplikten omfatter ikke bare opplysninger Etikkrådet får direkte fra selskapene, men kan også omfatte opplysninger fra andre kilder. I vurderingen av brudd på arbeidstakerrettigheter baserer Etikkrådet seg f.eks. på intervjuundersøkelser, dokumentinspeksjon etc.
Den omfattende taushetsplikten som Etikkrådet nå er pålagt, gjør at selskapene kan dele informasjon med Etikkrådet i fortrolighet, men gjør det samtidig vanskelig for Etikkrådet å begrunne sine råd til Norges Bank i offentlige tilrådninger. Opplysningene kan forelegges selskapene og deles med Norges Bank, men kan være til hinder for at Etikkrådet kan inkludere dem i tilrådningene som skal være offentlige.
Etikkutvalget (NOU2020:7) har nylig anbefalt at Etikkrådet også i fremtiden skal gi grundige, faktabaserte råd til Norges Bank om observasjon og utelukkelse av selskaper. Etikkrådet er bekymret for at den utvidete taushetsplikten kan stå i veien for at Etikkrådet kan begrunne sine råd tilstrekkelig i offentlige dokumenter.
Etikkrådet ønsker derfor at rådets taushetsplikt etter sentralbankloven for «andres forretningsmessig forhold» innskrenkes til å omfatte informasjon mottatt fra Norges Bank, og at forretningsmessige forhold for øvrig omfattes av forvaltningsloven.
I brev til departementet foreslår rådet at hvis en slik unntakshjemmel innføres samtidig som den nye bestemmelsen i sentralbankloven oppheves, gir dette også større åpenhet om rådets virksomhet enn i dag ettersom det ikke er anledning til å gi mer innsyn i taushetsbelagte opplysninger.