Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1161 (2020-2021) Innlevert: 02.02.2021 Sendt: 03.02.2021 Besvart: 09.02.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
Ulf Isak Leirstein (Uav): Over 3 millioner kyllinger kvernes levende hvert år. Samtidig så vet vi at det nå finnes alternativ til avliving, nemlig å fastslå kjønnet i god tid før klekking. Dagens praksis vil vel de fleste være enig i ikke er forenlig med god dyrevelferd.Vil statsråden ta initiativ til å få endret dagens system, og bidra til en bedre dyrevelferd på dette området?
Olaug Vervik Bollestad: Det er riktig som representanten påpeker at hanekyllinger av verperaser blir avlivet innen 24 timer etter at de blir klekket. Avlivingen av hanekyllingene skjer på rugeriene og metoden som brukes kalles «maserasjon». Reglene krever at kyllingene skal dø «øyeblikkelig», det er derfor ikke nødvendig med krav om bedøvelse. Ved maserasjon roterer innretningen tusen ganger i minuttet for å sikre momentant avliving. Ulike metoder for å sortere ut hanekyllinger på eggstadiet er under utprøving, men ingen av disse teknologiene har foreløpig kommet langt nok til å tas i bruk i kommersiell produksjon i Norge. Metodene har ulike begrensninger. Noen fordrer at fjørdrakten er brun, eller at fosteret er kommet så langt i fosterutviklingen at nervesystemet og evnen til å føle smerte er utviklet, andre har for høy feilmargin. Egg som er kjønnssortert kalles FCC-egg (Free of Chick Culling) og er nå å få kjøpt i begrenset utvalg i supermarkeder i Tyskland, Nederland og Frankrike. Det er uklart hvor stort omfanget av FFC-egg er, men det synes foreløpig svært begrenset. Det er to egg-sorteringsmetoder som har vist seg brukbare. Den ene er langt på vei ferdigutviklet og har bekreftet sin høye kapasitet i praksis. Denne metoden er likevel bare for brune høner, og altså så sent i rugeprosessen som den 13. dagen. I Norge har vi i all hovedsak hvite verpehøner, og metoden er dermed ikke egnet for vår produksjon. Den andre kommersielt tilgjengelige metoden som kan brukes på alle verperaser, uavhengig av fjærdrakt, har enda mangler på kapasitet og økonomi. Altså trengs det både mer tid og mer ressurser før vi har en løsning. Derfor utsetter også flere land å innføre forbud mot avliving av hanekyllingene.Som foreløpig eneste europeiske land planlegger Tyskland å forby maserasjon per 2022, og de blir da det første landet i verden til å forby denne metoden. Fjørfebransjen i Norge følger nøye med på utviklingen. På dette området er næringa avhengig av at store internasjonale aktører leder an siden det er snakk om utvikling av svært komplisert og kostbar teknologi. I Tyskland alene er det blitt brukt mer enn 100 millioner kroner på dette de senere årene. De store ressursene som brukes innen privat og offentlig forskning vil gi resultater, men det er likevel ikke mulig å sette en tidsfrist for dette per nå.