Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1090 (2020-2021)
Innlevert: 27.01.2021
Sendt: 28.01.2021
Besvart: 03.02.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Vil statsråden fjerne reguleringer som begrenser muligheten studenter med funksjonsnedsettelse har til å ta frivillige og ulønnede verv?

Begrunnelse

Studenter med funksjonsnedsettelse som ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, kan søke tilleggsstipend i Statens Lånekasse. Lånekassen setter imidlertid som vilkår at stipendmottakere har begrenset eller ingen frivillige og ulønnede verv.
I Khrono 8. januar viser leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, Idun Kløvstad, at dette fratar studenter med funksjonsnedsettelser muligheten til å ta frivillige eller ulønnede verv. Kravet, som nok er ment å hindre misbruk av ordningen, medfører at studenter som allerede har begrensede muligheter, ikke får delta på viktige arenaer. Velferdstinget i Oslo og Akershus kjenner til flere som har måttet trekke seg fra frivillig arbeid eller gjør det i skjul for å ikke bli oppdaget og eventuelt miste stipendet sitt. I Aftenposten 19. november skrev en student med sterk dysleksi om hvor gjerne hun ville jobbet frivillig i juleferien, men ikke kunne, på grunn av Lånekassens regel.
Det er problematisk å sette likhetstegn mellom frivillig og lønnet arbeid. Et frivillig verv kan være mer fleksibelt og lavterskel enn et arbeidsforhold. Studenter med funksjonsnedsettelser bør ikke fratas retten til å engasjere seg frivillig for noe de er engasjert i på fritiden. Frivillig arbeid kan gi mer deltakelse i både arbeids- og samfunnsliv. I Norge står fortsatt mange med nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidslivet, selv om de ønsker og kan arbeide.
Statens Lånekasse hjemler begrensningen i forskrift for utdanningsstøtte §83, som sier at «En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend som i studieåret 2020-2021 er 3 834 kr per måned. Stipendet kan gis i 12 måneder per studieår. Søkeren kan ikke ha arbeidsinntekt i stipendperioden». Forskriften omtaler kun arbeidsinntekt, og det er grunn til å spørre om det er juridisk grunnlag for å sette vilkår knyttet til frivillig arbeid.
Arbeiderpartiet vil endre praksis, strukturer og lovgivning som hindrer mennesker med nedsatt funksjonsevne i å delta i samfunnet slik de ønsker. Unødvendige barrierer for mennesker med funksjonsnedsettelse er det altfor mange av. Derfor håper jeg statsråden bidrar til å fjerne flest mulig av dem.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Tilleggsstipendet til studenter med nedsatt funksjonsevne er ment for dem som ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanning med normal utdanningsprogresjon. Også studenter med nedsatt funksjonsevne og lavere kapasitet enn andre skal kunne bruke Lånekassen til å finansiere utdanning. For at studenten skal ha rett til stipendet, må den nedsatte funksjonsevnen påvirke studiesituasjonen slik at eventuelt lønnet arbeid vil føre til forsinkelse i utdanningen. Det er ikke anledning til å ha arbeidsinntekt i stipendperioden. Dette er regulert i forskrift om utdanningsstøtte § 83.
Tilleggsstipendet skal kompensere for manglende mulighet til å ha lønnsinntekt ved siden av utdanning. Jeg er enig i at dagens praksis der ulønnet frivillig arbeid sidestilles med lønnet arbeid kan oppfattes som en for streng tolkning av regelverket. Jeg har siden starten av januar vært i dialog med Lånekassen om denne saken. Fra og med vårsemesteret 2021 vil Lånekassen åpne for større fleksibilitet, slik at den enkelte studenten kan kombinere dette stipendet med ulike verv og frivillig arbeid uten lønn. Frivillig arbeid har en verdi i seg selv, og kan også være en døråpner til arbeidslivet.