Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1074 (2020-2021)
Innlevert: 25.01.2021
Sendt: 26.01.2021
Besvart: 01.02.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Ser statsråden det urettferdige i at hvorvidt du bor øst eller vest i Oslo avgjøre hvilken boliglånsrente du får på godt sikrede boliglån på vanlige boliger, og har finansdepartementet vurdert å sette et utvalg slik Jorge B Jensen fra Forbrukerrådet foreslo i Dagbladet 22. juni 2020 der han oppfordrer Sanner til å nedsette et utvalg med representanter fra de etablerte bankene, forbrukerinteressene og andre relevante faginstanser for å gå gjennom systemet for hvordan pris på boliglån formidles og rapporteres?

Begrunnelse

Avisa Oslo hadde en sak i forrige uke der en analyse foretatt av Renteradar.no viser at folk i Oslo øst må ut med høyere boliglånsrenter enn de som bor på vestkanten av byen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det er en kjensgjerning at Oslo er en by med til dels betydelige forskjeller mellom øst og vest, men også innen bydelene. Det gjelder bl.a. inntekts- og utdanningsnivå, som igjen kan påvirke hvilken sikkerhet, belåningsgrad og betjeningsevne den enkelte har knyttet til sine boliglån, som på sin side vil spille inn på vilkårene de ulike bankene tilbyr.
Bankene er pålagt å ta kundespesifikke vurderinger av betjeningsevne, tapsrisiko og andre forhold som påvirker priser og vilkår overfor den enkelte låntaker. Lav belåningsgrad gir større sikkerhet for banken, som igjen kan tilby låntager lavere rente. Dette kan være en del av forklaringen på forskjellene som renteradar.no har offentliggjort.
I tillegg er det en sammenheng mellom utdanningsnivå og andre sosioøkonomiske faktorer og det som gjerne kalles finansiell kompetanse i befolkningen, som bl.a. har betydning for i hvilken grad kundene benytter seg av sin forbrukermakt. Jo bedre kunnskap en har om egne finansielle behov og hvilke tjenester som tilbys, jo lettere er det å forhandle seg frem til gode vilkår og velge bort dyre og uhensiktsmessige tilbud. Som vi har redegjort for bl.a. i Finansmarkedsmeldingen 2020, er regjeringen opptatt av bedre økonomiforståelse i befolkningen. Personlig økonomi har dessuten lenge vært et tema i skolens læreplaner og ble ytterligere styrket med Fagfornyelsen, Finansnæringen gjør også en viktig innsats for å bidra til mer kunnskap hos unge og voksne.
Vi vet at lånekunder i Norge i stor grad er lojale mot banken sin, og vi ser av undersøkelser at mange tror det er lite å spare på å bytte bank og ikke ønsker å bruke tid på det. Det lave rentenivået kan ha forsterket dette ytterligere. Jeg er opptatt av at det skal være enkelt for folk å få oversikt over tilbudene som finnes i finansmarkedet, og enkelt å bytte bank og andre leverandører av finansielle tjenester. Finansportalen og andre tjenester gir god, sammenlignbar og enkelt tilgjengelig informasjon om ulike tjenester, slik at folk kan finne de beste prisene og vilkårene og lettere orientere seg i markedet. For at den skal fungere etter hensikten, har bankene plikt til å innrapportere sine priser til Finansportalen, og regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 også styrket utvikling og drift av portalen med 6 millioner kroner. Satsing på åpenhet, god informasjon og kunnskaper om personlig økonomi er etter mitt syn de beste virkemidlene for å sikre bred tilgang til gode finansielle tjenester til riktig pris.