Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1043 (2020-2021)
Innlevert: 22.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Besvart: 28.01.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Akter finansministeren å utnytte handlingsrommet i Bankpakke 2-regelverket for å lette på kapitalkrav- og rapporteringsbyrdene for norske lokalbanker og i tilfelle hvordan skal konkurranseevnen til lokalbankene styrkes?

Begrunnelse

I forbindelse med implementering av Bankpakke 2 i Norge fremgår det ikke tydelig av arbeidsgruppens høringsnotat hvordan norske myndigheter har tenkt å etterleve EUs ønske om å redusere krav- og rapporteringsbyrden for små foretak, det så såkalte proporsjonalitetshensynet. I Bankpakke 2 er mange av tiltakene er rettet mot å redusere kostnader i driften av mindre og ikke-komplekse finansforetak. Pakken vil derfor kunne styrke de mindre bankene i konkurranse med større banker og økt konkurranse i banknæringen er positivt. Vi trenger god kredittilgang for å innhente oss etter pandemien. Myndighetene her i Norge ser ikke ut til å dele EUs syn på viktigheten av lokalbankene og heller vil legge til rette for ytterligere konsentrasjon av storbanker i Norge. I det første utkastet til hvordan regelverket skal bli seende ut i Norge heter det:

«Dersom det er stordriftsfordeler i bankvirksomhet, f.eks. i form av effektivitetsfremmende teknologi, kan tiltak til gunst for mindre og ikke-komplekse banker hindre nødvendige strukturendringer i sektoren.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Mindre sparebanker utgjør en stor del av det norske banksystemet, og er hver for seg viktige i sine lokalmarkeder. De mindre sparebankene er lønnsomme og solide, og konkurrerer med større banker på en rekke områder. Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen er opptatt av å støtte opp om den viktige rollen sparebankene spiller i norsk økonomi. Det innebærer blant annet at rammevilkårene i mange tilfeller bør tilpasses virksomheten i de mindre bankene.
Hensynet til mindre banker er også omtalt i arbeidsgrupperapporten, der det blant annet heter:

«[r]eduserte kostnader i mindre og ikke-komplekse banker vil styrke slike banker i konkurranse med større banker. I utgangspunktet er økt konkurranse positivt.»

Jeg vil for øvrig vise til at stordriftsfordeler ofte kan utnyttes ved at mindre banker samarbeider, slik ulike grupper av sparebanker i stor grad gjør i Norge.
Bakgrunnen for saken er det felleseuropeiske kapitalkravsregelverket CRR/CRD IV, som trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. EU gjorde våren 2019 betydelige endringer i dette regelverket gjennom å vedta rettsaktene CRR2/CRD5/BRRD2, samlet omtalt som bankpakken. Ett av flere formål bak endringene i bankpakken er å legge til rette for mer proporsjonalitet i enkelte kapital-, rapporterings- og offentliggjøringskrav for mindre og ikke-komplekse finansforetak.
CRR2 definerer mindre og ikke-komplekse foretak i artikkel 4 nr. 145, og oppstiller ni ulike kriterier som alle må være oppfylt for at et finansforetak skal kunne klassifiseres som mindre og ikke-komplekst. Blant annet er et av kriteriene koblet til krisehåndteringsdirektivet, BRRD, og hvordan Finanstilsynet (som krisehåndterings-myndighet) vil vurdere krisehåndteringsplanen for foretaket.
CRR2 stiller videre krav om forholdsmessighet i forbindelse med myndighets-rapportering. Arbeidsgruppen viser på side 55 i rapporten til at det europeiske banktilsynet (EBA) etter CRR skal vurdere hvordan rapporteringskrav kan reduseres med hensyn til å redusere kostnadene knyttet til den samlede rapporteringen, særlig for mindre og ikke-komplekse foretak. På grunn av pandemien er EBAs sluttrapport forsinket. Om kravet til forholdsmessighet i CRR2 gir arbeidsgruppen følgende vurdering:

«[…] en rapportering som i noen grad tilpasses foretakenes betydning, basert på den tredelte kategoriseringen som CRR2 legger opp til, kan være en hensiktsmessig tilnærming.»

Arbeidsgruppen uttaler videre at

«[s]om følge av at rapporten fra EBA med konkrete anbefalinger om mulige lettelser i myndighetsrapporteringen er forsinket, har arbeidsgruppen ikke grunnlag for å vurdere konkrete lettelser ut over de som er nevnt over.»

Etter CRR2 vil videre omfanget av informasjon, og hyppigheten i offentliggjøring av informasjonen, variere ut fra foretakets størrelse. Alle foretak som klassifiseres som mindre og ikke-komplekse, vil få vesentlige lettelser i kravene til offentliggjøring av informasjon. Arbeidsgruppen uttaler følgende om endringene som følger av CRR2:

«[d]agens krav til offentliggjøring av informasjon er svært omfattende og er ressurskrevende for foretakene. Kravene er etter arbeidsgruppens syn i for liten grad tilpasset forskjeller i informasjonsbehovet for de ulike foretakskategoriene. Lettelser i kravene for de mindre og ikke-komplekse foretakene antas derfor ikke å medføre vesentlige negative konsekvenser.»

I tillegg til konkrete forenklinger i regelverket rettet mot mindre og ikke-komplekse foretak, inneholder CRR2 lettelser i kapitalkrav ved utlån til SMB-er, noe som vil ha betydning også for mindre finansforetak. Arbeidsgruppen uttaler på side 93 om den antatte effekten av SMB-rabatt og økt proporsjonalitet i regelverket at

«[g]enerelt har Norge et stort innslag av både mindre og ikke-komplekse finansforetak og SMB-er. Effekten på kostnader og kredittilbud i Norge må derfor antas å bli relativt stor av SMB-rabatten og økt proporsjonalitet.»

Bankpakken har etablert viktige hovedprinsipper for forholdsmessighet i kapitalkravs-regelverket. Dette prinsippet vil videre konkretiseres i tekniske gjennomføringsregler fastsatt av Kommisjonen, blant annet på bakgrunn av anbefalinger og forslag fra EBA. I sum vil gjennomføring av bankpakken med tilhørende tekniske standarder kunne gi mindre og ikke-komplekse finansforetak enklere reguleringer og reduserte kostnader. Jeg er positiv til en slik utvikling.
Arbeidsgruppens rapport om gjennomføring av bankpakken var på alminnelig høring frem til 6. januar 2021, og flere høringsinstanser har gitt innspill om klassifisering av foretak og forholdsmessighet. Finansdepartementet vurderer nå disse innspillene som et ledd i oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport.