Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1029 (2020-2021)
Innlevert: 21.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Besvart: 29.01.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvordan har regjeringen fulgt opp rapporten: Kom igjen Jenter! Jenter med minoritetsbakgrunn og deltakelse i organisert idrett?

Begrunnelse

I ulike sammenheng rapporteres og drøftes det initiativer for å styrke deltakelsen fra minoritetsungdom i organisasjonslivet, og idretten. Rapporten: Kom igjen, jenter!
Jenter med minoritetsbakgrunn og deltakelse i organisert idrett, ble levert i april 2014. Rapporten kom med en rekke råd og tiltak.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Norsk idrett skal være for alle. Et overordnet mål for det statlige tilskuddet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) er å bevare og sikre idretten som en åpen og inkluderende arena. I tilskuddsbrevet til NIF for 2021 framgår at idretten skal inkludere og være tilgjengelig for alle, uavhengig av for eksempel kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. NIF skal videre jobbe aktivt mot rasisme, trakassering og overgrep.
Kulturdepartementet følger opp aktivitetspolitikken i hovedsak gjennom NIF. NIF har stort fokus på rekruttering og ivaretakelse av underrepresenterte grupper og har en rekke tiltak både på lokalt og nasjonalt nivå for å nå målgruppa. Som en direkte konsekvens av "Kom igjen jenter" utarbeidet NIF informasjonsmateriell på 16 språk og inkluderingsarbeid er tema i trener- og lederutdanninger.
Kulturdepartementets tilskuddsordning "Inkludering i idrettslag" retter seg mot idrettslag i utvalgte kommuner som trenger støtte for å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan forhindre barn og ungdoms deltakelse i organisert idrettsaktivitet og gir prioritet til tiltak rettet mot minoritetsjenter. I tråd med utvalgets anbefalinger har ordningen vært evaluert jevnlig, senest i 2020 hvor det ble vist til at flesteparten av idrettslagene har hatt jenter med minoritetsbakgrunn som særskilt målgruppe.
En av hovedkonklusjonene i rapporten er at utfordringen er kompleks. Departementet har søkt å bidra til økt kunnskap på feltet gjennom utvalg, arbeidsgrupper, utredninger og forskningsprosjekter for på denne måten å sette søkelys, ikke bare på minoritetsjenter men også på en rekke beslektede problemstillinger som økonomi, rasisme, kjønnsbalanse og trakassering. Vi vet at tallene har gått noe opp siden rapporten ble levert men at jenter med minoritetsbakgrunn fortsatt deltar i mindre grad i organisert idrett. Dette veies noe opp av at minoritetsjenter deltar i fysisk aktivitet på andre arenaer, men hovedpoenget her er at denne utfordringen fortsetter å være høyt på vår – og enda viktigere – på NIFs agenda.