Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1008 (2020-2021)
Innlevert: 20.01.2021
Sendt: 21.01.2021
Besvart: 28.01.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Hva gjør regjeringen konkret for raskt å følge opp den samlede merknaden fra næringskomiteen, slik at det blir mulig å starte byggingen av fornybar industri og flere arbeidsplasser på Braskereidfoss omgående?

Begrunnelse

En samlet næringskomite har gått inn for at prosjekter som Forestias industriutvikling bør få støtte.

«Komiteen viser til Forestias prosjekt for rensing av returtre og mener det er viktig å bidra til ny industriutvikling. K o m i t e e n viser til at skogens ressurser i større grad må brukes til å skape produkter og arbeidsplasser, og at gjenvinning av tre bidrar til store klimabesparelser. Komiteen mener derfor at det bør legges til rette for å støtte prosjekter av denne typen.»

Dette forplikter regjeringen.
Statsrådene for næring, landbruk samt klima og miljø var alle tre til stede i Stortinget under debatten om statsbudsjettet for næring og landbruk da den samlede komitemerknaden og prosjektet ble tatt opp fra talerstolen. Stortinget bør kunne forvente en rask handling i saken.
I Solør og Kongsvingerregionen står 40 % av befolkningen i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Det haster med å øke verdiskapingen på fastlandet og sørge for arbeid til flere i Norge. Det er få prosjekter som er så godt egnet til både å kutte utslipp samt å gi arbeid og øke verdiskapingen fra tre som råstoff som dette prosjektet. Å gjennomføre dette prosjektet er av de beste samfunnsøkonomiske valgene som kan tas.
Prosjektet skal rense brukt trematerialer slik at det blir fritt for rester av metaller, plast, papir eller annen forurensning. Slike urenheter i råmaterialet kan skade avanserte maskiner og moderne byggevarer av høy kvalitet.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Staten har ulike næringsrettede virkemidler som bidrar til økt innovasjon, bærekraftig verdiskaping og grønn omstilling. Flere av ordningene er relevante for skogindustrien. Gjennom ordningene i det næringsrettede virkemiddelapparatet og gode samlede rammebetingelser legger regjeringen til rette for at konkurransedyktig industri kan utvikle produkter med lave utslipp.
Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er økt vesentlig siden 2013.
I 2021 er bevilgningen til Innovasjon Norges Miljøteknologiordning 577 mill. kroner. Det tilsvarer en økning på i overkant av 300 mill. kroner sammenlignet med 2013. I 2021 er den samlede rammen til Nysnø Klimainvesteringer økt med 700 mill. kroner. Regjeringen har spisset Enova som klimavirkemiddel, og bidrar gjennom Enova blant annet til å støtte innovative aktører som er villige til å ta risiko for å utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi. Det viser at regjeringen mener alvor når det gjelder å stimulere til grønn omstilling og næringsvirksomhet som bidrar til lønnsomme bedrifter og bærekraftig verdiskaping.
Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle et mer effektivt og mer brukervennlig virkemiddelapparat. Vi ønsker i den forbindelse å danne oss et bedre bilde av antallet tildelinger til prosjekter med klima- og miljøinnhold i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva har i 2021 fått i oppdrag å etablere en sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Kartleggingen skal bidra til en mer enhetlig rapportering om grønne prosjekter og kan gi nyttig informasjon når vi skal videreutvikle de næringsrettede virkemidlene.
Nærings- og fiskeridepartementet kan ikke involvere seg i private kommersielle prosjekter og vurdere støttetildelinger i enkelttilfeller. Det må vi overlate til virkemiddelaktørene. Regjeringen styrer virkemiddelaktørene på et overordnet nivå. I regjeringens styringssignaler til Innovasjon Norge legges det vekt på at positive klima- og miljøeffekter skal inngå i vurderingen av prosjektsøknader. Den nye fireårige styringsavtalen med Enova trådte i kraft ved nyttår og legger til rette for at Enova effektivt skal kunne bidra til å nå våre klimaforpliktelser og til omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klima- og miljødepartementet styrer Enova på et overordnet nivå, jf. også nærmere omtale i Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2020-2021).
Regjeringen har meldt inn et forsterket mål under Parisavtalen om å redusere de samlede utslippene med 50 - 55 prosent innen 2030. Gjennom klimaavtalen med EU har vi en konkret forpliktelse om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 prosent sammenliknet med 2005. Regjeringen har et mål om en reduksjon av de ikke- kvotepliktige utslippene med 45 prosent innen 2030. Regjeringen har som mål at Norge innen 2050 skal bli et lavutslippssamfunn.
I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 har regjeringen nylig lagt frem en plan og tiltak for hvordan utslippene skal reduseres i tråd med Norges forpliktelser. Det er ønskelig å utnytte skogressursene bedre enn i dag, og ny næringsvirksomhet basert på returtre er noe som kan bidra til dette. Innføring av klimakrav i byggteknisk forskrift og klima- og miljøambisjoner for statlige bygg, varsles i meldingen, og vil kunne bidra til å skape et marked for slike produkter.
Regjeringen arbeider også med en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, og dette arbeidet er høyt prioritert. Strategien vil omtale både generelle og bransjespesifikke virkemidler som skal bidra til en mer sirkulær økonomi. Tilgang til dedikerte midler fra norske myndigheter og tilgang til finansieringsmekanismer internasjonalt som Horisont Europa er viktig for å fremme nye sirkulære løsninger. I arbeidet med dette følger regjeringen arbeidet på området i EU tett, samtidig som vi legger vekt på å utarbeide en strategi som er godt tilpasset vår økonomi og vår tilgang på naturressurser.
Skog- og trenæringen har en sentral rolle i utviklingen av bioøkonomien som en del av et grønt skifte i norsk økonomi. Regjeringen har gjennomført omfattende satsinger for å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv generelt. I tillegg har regjeringen lagt frem en skogmelding, en bioøkonomistrategi og en egen strategi for skog- og trenæringen. Disse beskriver hvordan vi skal legge til rette for å øke verdiskapingen fra skogen, stimulere etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter og styrke forskning, utvikling og innovasjon innenfor næringen. Det er opprettet et eget dialogforum med næringen, ledet av landbruks- og matministeren, som gir et godt grunnlag for å ta tak i muligheter og utfordringer i fellesskap. Vi opplever at dette er tatt godt imot av næringen, akademia og virkemiddelapparatet. Næringens egen strategi, SKOG22 har vært et viktig grunnlag for utformingen av politikken for skog- og trenæringen.
I spørsmålets begrunnelse vises det også til utfordringer i Solør og i Kongsvingerregionen. Regjeringen har tatt initiativ til utarbeidelse av en fjell- og innlandsstrategi og for å fremme økt bærekraftig verdiskaping. Det er invitert til innspill innen 1. mars 2021. Det tas i arbeidet blant annet sikte på å vise til muligheter for videreutvikling av viktige verdikjeder slik som skog- og treindustrien og jordbruk og matproduksjon.
Vurdering av støtte til enkeltbedrifter er et ansvar som ligger hos virkemiddelaktørene. Jeg er trygg på at Innovasjon Norge fortsatt vil ha en god dialog med Forestia for å se på hvordan de kan bistå bedriften med fremtidig utvikling innenfor de retningslinjene og rammene Innovasjon Norge er underlagt.