Roy Steffensen (FrP): Norske høyere utdanningsinstitusjoner opplever stor søkning fra land som Kina, Russland og Iran. Etterretningsvirksomheten fra Russland, Kina og Iran utgjør den største trusselen, ifølge PST, kunne vi lese i Dagbladet august 2020.
Er dette en situasjon som bekymrer statsråden, og hva vil statsråden gjøre for at utdanningsinstitusjonene er i stand til effektivt å ivareta nasjonal sikkerhet?
Begrunnelse
Vi har i en årrekke sett at forskere og norske universiteter utsettes for spionvirksomhet i stadig økende grad. DN påviser dette i en grundig artikkel 31. desember 2020.
Der peker Hanne Blomberg sjef for avdelingen med ansvar for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste blant annet at iranere utgjør en egen kategori mistenkte forskere i norske akademiske institusjoner, blant annet på grunn av sanksjonene mot Iran.
Strømmen av iranske søkere til norske høyere utdannelsesinstitusjoner øker, samtidig som listen over forbudt kunnskap og maskiner som iranere ikke skal få tilgang til i Norge, blir lengre og lengre. Kombinasjonen gjør universitetenes jobb og ideal om åpenhet vanskeligere.
Fagområder som PST anser har flerbrukspotensial omfatter både elektronikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, fysikk, matematikk, romfartsteknologi, bygg og anlegg, olje og gass materialteknologi, metallurgi, mekatronikk og veterinærstudier.
En tysk forsker og en kinesisk doktorgradsstudent ved Universitetet i Agder (UIA) ble for fem år siden utvist fordi myndighetene mente de utgjorde en fare for rikets sikkerhet. De hadde forsket på matematiske modeller for styring og kontroll av avanserte raketter.
PST ble oppmerksomme på forskerne, fordi de samarbeidet og publiserte sammen med kinesiske forskere, ansatt ved en institusjon som samarbeidet med det kinesiske militæret. PST mente informasjonen om forskningen kunne brukes av Kina i utviklingen av avanserte våpen.