Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:920 (2020-2021)
Innlevert: 12.01.2021
Sendt: 13.01.2021
Besvart: 20.01.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva vil statsråden gjøre for å finne alternativer til dumping av stein i Sørfjorden?

Begrunnelse

Regjeringen har tidligere lovet å bygge ut ny E16 og ny Vossebane mellom Arna og Voss. Det er bred enighet i Hordaland om den store viktigheten av dette prosjektet, og forhåpentligvis vil regjeringen prioritere det når Nasjonal Transportplan legges fram. Utbyggingen vil gi store mengder overskuddsmasse, og det er en utfordring for planleggerne hva de skal gjøre med denne steinen. Alternativet ser nå ut til å bli dumping i Sørfjorden, fordi dette er billigst. Dette alternativet er imidlertid bare billigst hvis man ser bort fra de varige kostnadene ved den ødeleggelsen av natur som denne løsningen vil innebære. Regjeringen må forsikre seg om at alle andre løsninger vurderes grundig, for eksempel et statlig tilskudd til frakt av stein til prosjekter hvor den kan brukes eller bruk av steinen i Danmark.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil vise til at det pågår et kontinuerlig arbeid med å finne samfunnsnyttig bruk av overskuddsmassene for prosjektet E16 og Vossebanen på strekningen Arna-Stanghelle. Statens vegvesen regner med å kunne gjenbruke 6-8 prosent av steinmassene i anlegget om hele K5 bygges ut. Vel 10 mill. kubikkmeter må da håndteres på en annen måte.
Statens vegvesen har en bred tilnærming til arbeidet med å finne samfunnsnyttig bruk av massene. Det er kartlagt og foreslått regulert mulige anleggsnære landdeponi. Videre er det gjennomført en nasjonal og internasjonal utlysing. Det er tatt kontakt med selskaper innen stein og shipping og kommuner på Vestlandet. Målet framover er å inngå intensjonsavtaler som kan avløses av bindende avtaler når plangrunnlaget, finansiering og byggestart er avklart. Også mottakere må ha sine tiltak godkjent og finansiert.
Rammevilkårene for prosjektet er spesielle. Tiltaket er planlagt som tre 8-10 km lange tunnelstrekninger for veg og bane i et område med særdeles knappe areal til anleggsdrift og lagring av masser. Hensynet til effektiv tunneldrift, trafikksikkerhet, lokalsamfunn og klimagassutslipp, gjør at det for hver av de tre strekningene er planlagt anleggstverrslag til Sørfjorden. Fra midlertidige, flytende kaianlegg kan steinen fraktes vekk til eksterne mottakere med lekter/båt, eller føres direkte til sjødeponi. En kombinasjon er også aktuelt. Tunneldriften må gå kontinuerlig, og det er ikke areal til vesentlig mellomlagring eller sortering av stein. Om alt skal sendes bort med skip setter det store krav til koordinering, sikker logistikk og kapasitet hos mottaker.
Produktet «tunnelstein» er ikke det samme som stein produsert i ordinære dagbrudd av kommersielle aktører. Usortert tunnelstein inneholder mer finstoff og en relativt liten andel stor stein, som er etterspurt i Europa.
Oppsummert vurderes det at responsen og realismen for eksport er lav. Når det gjelder spørsmål om eventuelt nasjonalt samarbeid om bruk av tunnelstein i Danmark, vises det til svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 923 (2020-2021) fra representanten Arne Nævra.
Regionalt og lokalt pågår det dialog med flere offentlige og private interessenter. Blant disse er Bergen kommune som har meldt interesse for 4 mill. kubikkmeter stein til området Dokken. Det er regulert seks deponi/riggområde på land, med potensial på til sammen 3 mill. kubikkmeter. Som for sjødeponi vil også alle utfyllinger på land ha negative miljøvirkninger og behov for avbøtende tiltak.
Som alternativ eller supplement til ekstern avhending pågår det arbeid med søknad for sjødeponi ved de tre tverrslagene. Det er gjennomført konsekvensutredning som viser at det potensielt er størst negativ konsekvens for marint biologisk mangfold i anleggsfasen. Det er Statsforvaltaren i Vestland som er myndighetsorganet som tar stilling til sjødeponering etter forurensningsloven (§§ 11 og 32). Søknadsprosess for sjødeponi, sett opp mot landdeponi og andre alternativ, må avgjøre hvilke løsninger som totalt sett er best for miljøkonsekvenser, klimagassutslipp og samfunnsnytte/-kostnad. Søknaden etter forurensningsloven skal sendes på offentlig høring.