Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:874 (2020-2021)
Innlevert: 06.01.2021
Sendt: 06.01.2021
Besvart: 14.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Stemmer det at regjeringen ikke hadde ferdig lagede planer for hva de skulle gjøre dersom smittetrykket økte etter jul, og at kommuner og skoler ikke blir informert om pressekonferanser og innholdet i disse før de blir presentert gjennom media?

Begrunnelse

I et større intervju i VG 5. januar viser Solberg og Høie til at 2. januar førte rådene fra Folkehelseinstituttet til at skitur måtte avbrytes, og at det måtte hasteinnkalles til møte for å håndtere nye råd fra Folkehelseinstituttet.
At Folkehelseinstituttet har gitt ulike råd i løpet av romjula og i starten av januar, blir gitt som begrunnelse for at det ikke forelå klare planer og at informasjon måtte gis raskt og uten forvarsel.
Mens tiltakene selvsagt ikke kan innføres for det er grunnlag i smittesituasjonen, må planene være klare i forkant, og studenter, kommuner og skoler burde ha fått tid til å forberede seg på de tiltakene som kunne komme. Sannsynligheten for at smittetrykket ville øke i løpet av jula var stor.
I et innlegg på Ytring 5. januar etterlyser 59 kommuneoverleger bedre informasjon fra staten ved innføring av nye tiltak. De viser ikke bare til at de ikke varsles i forkant om regler som skal komme, ei heller om planlagte pressekonferanser, men også til at det sjelden eller aldri samtidig sendes ut skriftlig, presis informasjon med faglig begrunnelse for det som kommuniseres i pressekonferanse, og at de derfor bruker lang tid på å tolke statlige regler, i møte med bekymrede innbyggere.
God kriseledelse betyr å være forkant for forventede eller mulige utfordringer, og sikre god informasjonsflyt. Nå kan det virke som om regjeringen bruker manglende planlegging som begrunnelse for dårlig og kortsiktig informasjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som det fremgår av den langsiktige strategien for håndteringen av covid-19-pandemien er regjeringens mål å holde smittespredningen under kontroll, slik at smitten er håndterbar og ikke overskrider kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten og kommunehelsetjenesten, herunder kapasiteten til testing, isolering, smitteoppsporing og karantenering (TISK). Samtidig må vi være forberedt på å slå ned lokal eller nasjonal oppblussing av smitte.
Håndtering av covid-19-pandemien avhenger av hvordan smittesituasjonen utvikler seg.
Hvordan og i hvilket omfang smitteverntiltakene faktisk iverksettes må vurderes konkret ut fra den aktuelle smittesituasjonen og oppdatert kunnskap. Videre legger regjeringen til grunn et føre-var-prinsipp når smitteverntiltak vurderes i håndteringen av covid-19-pandemien. Det innebærer at det kan være situasjoner der man ikke kan gå trinnvis frem eller legge til grunn forhåndsbestemte tiltak, men må vurdere iverksettelse av tiltak løpende iht. smittesituasjonen.
Både den langsiktige strategien og regjeringens beredskapsplan for smitteverntiltak under covid-19-pandemien ble oppdatert 14. desember. Beredskapsplanen gir en overordnet veiledning for vurderinger og beslutninger av tiltak på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Beredskapsplanen tar utgangspunkt i gjeldende regelverk og rammene i Nasjonal helseberedskapsplan. Beredskapsplanen er en egen sykdomsspesifikk plan under Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer, og skal bidra til effektiv håndtering av covid-19-pandemien. Planen beskriver ansvarsforhold, beslutningsnivå, samordning og system for å risikovurdere smittesituasjonen herunder risikonivåer og tilhørende eksempler på pakker av smitteverntiltak. Den langsiktige strategien og beredskapsplanen må ses i sammenheng, og sammen med rundskrivet om kommunale smitteverntiltak danner de et grunnlag for regjeringens respons og håndtering av covid-19-pandemien. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at innstramninger ville kunne komme, da vi er i en situasjon der ting snur fort. Dette ble svært tydelig forrige måned. Den ustabile og uforutsigbare situasjonen som oppsto sent i romjulen krevde raskt nye innstramminger i tiltakene. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet meldte om bekymring for smittetallene og regjeringen fulgte umiddelbart opp med nye tiltak og anbefalinger på nasjonalt og lokalt nivå.
Når det gjelder kommunikasjon har regjeringen og sentrale helsemyndigheter gjennom hele pandemien jobbet for rask og tydelig kommunikasjon om de beslutninger som fattes. Samtidig erkjenner vi at denne kommunikasjonen kan bli bedre.
Helsedirektoratet hadde forrige uke et møte med Legeforeningen og noen av kommunelegene som forfattet kronikken 5. januar. I møtet ble de blant annet enige om mulige fremtidige hensiktsmessige måter å styrke informasjon knyttet til nye og endrede beslutninger, tiltak, råd og regler. Videre har etatene dialog med KS om utsendelse av et informasjonsbrev til landets statsforvaltere, kommuner og kommuneleger som vil beskrive prosess for beslutninger og hvor informasjon finnes hos regjeringen.no, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil tilrettelegge for at kommunene, statsforvalterne og kommunelegene er godt informert om hvor de finner nødvendige oppdateringer av anbefalinger og forskriftsfestene regler. For øvrig vil Helsedirektoratet fortsette dialogen med Statsforvaltere, kommuner og kommuneleger og se på hvilke øvrige tiltak som kan settes inn på både kort og lengre sikt for å styrke dialogen med Statsforvaltere, kommuner og kommuneleger ytterligere.