Svar
Iselin Nybø: I dag domineres den norske dagligvarebransjen av noen få aktører, både i detaljist-, grossist- og leverandørleddet, og det er vanskelig for nye aktører å etablere seg. Begrenset konkurranse kan ha store negative virkninger, som blant annet ineffektiv ressursbruk, høye priser for forbrukerne og mindre innovasjon. Det er derfor viktig at Konkurransetilsynet er aktive i dette markedet, og slår ned på praksis som begrenser konkurransen.
Konkurransen i dagligvaremarkedet har lenge vært et prioritert område for regjeringen, og de siste årene har Konkurransetilsynet fått bevilget midler til en særlig satsing i dette markedet. I Meld. St. 27 (2019-2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, som er til behandling i Stortinget, er det, i tillegg til en rekke andre forslag, foreslått at Konkurransetilsynets økte fokus på konkurransen i dagligvaremarkedet gjøres permanent. I sum kan de foreslåtte tiltakene fremme konkurransen i dagligvaremarkedet.
Rett før jul varslet Konkurransetilsynet overtredelsesgebyrer til NorgesGruppen, COOP og Rema 1000 for mulig brudd på konkurranseloven. Det er Konkurransetilsynets foreløpige vurdering at dagligvarekjedene har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser. Saken er ikke avsluttet, men hvis det stemmer at kjedene har samarbeidet om priser, er dette svært alvorlig. Prissamarbeid kan ha store konsekvenser og vil i de fleste tilfeller føre til høyere priser til forbrukerne, og er forbudt etter konkurranseloven. Konkurransetilsynet er et uavhengig fagorgan, som ikke kan instrueres i enkeltsaker. Jeg kan derfor ikke kommentere denne konkrete saken ytterligere.
Representanten er bekymret for at forbrukerne må betale regningen, ved at kjedene må øke sine priser for å betale gebyret. Konkurransetilsynet har uttalt at det etter deres vurdering ikke er grunn til å forvente at prisene til forbrukerne går opp dersom de varslede gebyrene blir stående, og at det heller skulle kunne forventes at dersom en konkurransebegrensende praksis opphører, vil det kunne føre til hardere konkurranse og lavere priser. (Fotnote 1) Det er rimelig å forvente at kjedene på ethvert tidspunkt setter prisene så høyt de kan, for å få størst mulig overskudd. Et prissamarbeid gir aktørene mulighet til å sette kunstig høye priser gjennom at konkurransen er satt ut av spill. I et marked uten prissamarbeid vil ikke aktørene ha rom til å øke prisene ytterligere. Det er derfor grunn til å tro at hardere konkurranse vil gjøre at det er foretakene og deres eiere som må ta regningen, og ikke forbrukerne.
Representanten er også bekymret for at en kjede kan komme i økonomiske vanskeligheter og forlate markedet som følge av at foretaket ilegges gebyr. Regelen for utmåling av gebyr er slik at et selskap maksimalt kan ilegges et gebyr tilsvarende 10 prosent av årlig omsetning. Dette er en generell regel som skal sikre at gebyret ikke blir så høyt at det tvinger foretak til å forlate markedet. Dersom en part i en konkret sak likevel mangler betalingsevne, kan foretaket anmode om at det blir tatt hensyn til dette. Konkurransetilsynet kan i så fall vurdere om det er rimelig å legge vekt på dette og om gebyrets størrelse bør reduseres.
Konkurransetilsynets varsel om vedtak er ikke offentlig. Det framgår imidlertid av Konkurransetilsynets pressemelding (Fotnote 2) om saken at tilsynet har vært kjent med kjedenes avtale om å gi hverandre tilgang til hverandres butikker for å hente inn priser til bruk ved sammenliknende reklame. Konkurransetilsynet uttaler videre at de i 2016, etter en periode med sterk økning i kjedenes innhenting av hverandres priser, besluttet å kartlegge kjedenes prising og informasjonsflyt, herunder prisjegervirksomheten. Kartleggingen ga grunnlag for at tilsynet våren 2018 foretok en uanmeldt kontroll hos Norgesgruppen, Coop og Rema og tok omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene. Etterforskningen ga tilsynet ny informasjon.
Konkurransetilsynets veiledningsplikt framgår av § 9 i konkurranseloven. Her framgår det at "Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker". Denne bestemmelsen ble innført i 2004, da loven ble endret slik at det ikke lenger skulle være mulig for et foretak å be Konkurransetilsynet om en godkjennelse av en helt konkret adferd. Innholdet i veiledningsplikten ble samme år utdypet ved at Konkurransetilsynet publiserte en retningslinje for veiledning. Av denne fremgår det klart at bestemmelsen ikke må tolkes dithen at tilsynet skal gi foretak svar på om de er på riktig side av loven i en konkret sak. Det er foretakenes eget ansvar å vurdere om deres egen adferd er i strid med konkurransereglene. Foretakene har selv best kunnskap om hvordan de faktisk opptrer i markedene. Tilsynet kan ikke skaffe seg full innsikt i foretakenes adferd uten svært grundige undersøkelser, og dermed er foretaket selv best egnet til å foreta den konkrete vurderingen av en bestemt praksis. Ved en forespørsel om en konkret sak kan Konkurransetilsynet gi generell veiledning om konkurransereglene, og informere foretakene om retningslinjer, tidligere vedtak og andre typer avgjørelser med særlig relevans for den aktuelle saken. Konkurransetilsynets praksis hva angår veiledning, slik denne fremgår av retningslinjen, er på linje med praksis fra andre lands konkurransemyndigheter.
------------------------------------
Fotnote 1:
https://www.nationen.no/nyhet/konkurransetilsynet-tror-ikke-gigantgebyr-gir-hoyere-priser-for-forbrukeren/
Fotnote 2:
https://konkurransetilsynet.no/samarbeid-kan-ha-fort-til-hoyere-dagligvarepriser/