Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:799 (2020-2021)
Innlevert: 18.12.2020
Sendt: 18.12.2020
Besvart: 05.01.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Kommunene har stort handlingsrom til å redusere klimagassutslipp i egen kommune, men hvor langt vil Statsråden la det gå på bruk av offentlige midler uten resultater før han griper inn?

Begrunnelse

På Oslo kommunes biogassanlegg på Nes produseres det biogass og gjødsel.
En stor andel av gassen fakles, dvs. går rett ut igjennom pipa.
I 2018 ble 22,7 % av gassen faklet, i 2019 ble 29,9 % faklet og frem til mai i år har 38,3 % blitt faklet.
Til sammenligning fakler Lindum ved den magiske fabrikken i Tønsberg 0,5 %.
Den gassen som fakles i Oslo tilsvarer gass nok til å forsyne 30 busser gjennom et helt år.
Tall fra Oslos kommune viser et driftsunderskudd på 40,8 mill. kroner i 2019 som i sin helhet dekkes av skattebetalerne i Oslo.
Ruter har nå en strategi på å bytte ut gassbusser til elbusser. Det må nå bygges ut ny ladeinfrastruktur og til det har Enova bevilget over 74 mill. kroner.
Biogass gir karbonnegativitet, den produserer av egne råvarer og det er brukt store offentlige midler på å etablere tilbud og utstyr. Det er vanskelig å se annet enn at Oslo burde kunne ha en kombinasjon av el og biogass.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Kommunane er sjølvstendige folkevalde og sjølvstyrte organ som står fritt til å løyse oppgåvene sine innanfor den gjeldande lova og forskrifta. Det er derfor opp til kommunane korleis dei handterer klimagassutsleppa sine så lenge dette skjer i samsvar med det gjeldande regelverket. Kommunen har ansvar for avfallsinnsamling, og fylkesmannen er forureiningsstyresmakt.
Eg er einig med representant Halleland om at fakling er eit sløseri med ressursar. Uttesting av ny teknologi går ikkje alltid smertefritt, men det betyr ikkje at vi skal slutte med det. Vi skal lære av dei utfordringane som ikkje var venta for å utvikle endå betre teknologi. I tillegg er marknaden for biogass umoden, og det vil vere periodar der tilbod og etterspørsel ikkje heng saman. Det løyser vi ikkje gjennom å detaljstyre kommunane, men ved å ha klare rammer for å byggje marknaden.
Enova er ein del av regjeringa sitt verkemiddelapparat, og tilbyr støtteordningar som også kommunar kan søke middel frå. Enova sitt formål er å bidra til reduserte klimagassutslepp og styrka forsyningstryggleik for energi, samt teknologiutvikling som på sikt bidreg til reduserte klimagassutslepp.
Innanfor rammene av avtalen er det opp til Enova å utforme program, prioritere mellom område og tildele støtte til enkeltprosjekt. Klima- og miljødepartementet styrer Enova på eit overordna nivå, i hovudsak gjennom fireårige styringsavtaler.