Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:796 (2020-2021)
Innlevert: 17.12.2020
Sendt: 18.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): På hvilket grunnlag hevder statsråden at «erfaringen med andre kriser er at forskjellene blir mindre»?

Begrunnelse

I spørretimen onsdag 9. desember sa finansminister Sanner følgende på spørsmål om ulikhet fra representanten Kaski: «Erfaring med andre kriser er at forskjellene blir mindre, rett og slett fordi børsverdien faller. Så hvis den eneste parameteren på små forskjeller er at man klarer å få ned formuene til dem som har mest, er jo en økonomisk krise verktøyet – for å ta resonnementet fullt ut». Svaret ser ikke ut til å være knyttet til den økonomiske krisen vi står oppe i nå, siden Oslo Børs har tatt igjen tapene fra første del av koronapandemien.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Min kommentar var ment å illustrere hvor galt det kan gå hvis en ensidig er opptatt av formue i en debatt om ulikhet. For eksempel så vi at børsverdiene gikk ned og ledigheten gikk opp under finanskrisen. Også under bankkrisen i Norge tidlig på 1990-tallet tok kapitaleiere store tap, men samtidig steg arbeidsledigheten mye.
Jeg mener vi må ha et bredere perspektiv enn formue når vi diskuterer ulikhet. Det er særlig viktig å ha oppmerksomhet mot sårbare grupper og personer med lite utdanning eller svak tilknytning til arbeidslivet. Derfor har regjeringen satt inn mange virkemidler for å hjelpe disse gruppene – også under denne krisen.
Det er for tidlig å konkludere om hvordan den nåværende krisen – pandemien – vil slå ut i ulikhet i inntekt og formue, men så langt er erfaringene at det særlig er lavtlønte og folk med lav utdanning som har blitt rammet av permitteringer og ledighet.
Samtidig har eiere av bedrifter som har måttet stenge eller skalere ned virksomheten som følge av smitteverntiltak, blitt rammet.
Regjeringen har, sammen med Stortinget, kommet med kraftfulle tiltak for å redde bedrifter og arbeidsplasser igjennom krisen, blant annet ved å kompensere for bortfall av inntekt både for personer og bedrifter. Størsteparten av inntektsfallet i privat sektor er blitt kompensert av staten. Men det er likevel mange enkeltpersoner og bedrifter som har gått på store tap.
Vi har også lagt vekt på å gjøre dem som er blitt permittert eller ledige, bedre rustet for tiden etter pandemien. For eksempel har vi gjort det enklere å kombinere utdanning og opplæring med å motta dagpenger, og vi har økt antall tiltaksplasser.
Politikken har virket. Arbeidsledigheten, som skjøt fart i begynnelsen av krisen, har kommet ned igjen. Antall helt ledige og permitterte har falt med nesten 2/3 siden toppen. Aktiviteten i økonomien har økt raskere enn mange fryktet i vår. Dette skyldes ikke minst at vi har klart å holde smitten på et mye lavere nivå enn i andre land, og de kraftfulle tiltakene for å holde bedriftene flytende og sikre inntekter for de som mistet jobben.
Samtidig har vi en lang vei å gå før pandemien er bak oss. Smittetallene er fortsatt for høye, og tiltakene for å redusere smitten går særlig hardt ut over enkeltnæringer. For mange står fortsatt uten jobb, og det er betydelig usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Det er likevel grunn til forsiktig optimisme siden vi om kort tid starter opp med å vaksinere befolkningen.