Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:786 (2020-2021)
Innlevert: 17.12.2020
Sendt: 17.12.2020
Besvart: 07.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): Hvor mange pasienter skal overføres til kommunen (Helse Sør-Øst forutsetter en reduksjon i behovet for sykehussenger med 15 prosent. Helse Sør-Øst har ikke sannsynliggjort hvordan målet skal nås, noe som medfører en høy risiko både for innbyggerne, sykehusene og kommunen), skal alle beboerne i Groruddalen tilhøre Aker, og planlegges det for nok sykehuskapasitet og for god nok kapasitet i psykiatrien, og blir ansatte og pasienter ivaretatt i perioden med bygging?

Begrunnelse

De neste 20 vil antall over 80 år doble seg. Likevel er sykehustilbudet i Oslo innrettet for en langt mindre og langt friskere befolkning enn vi faktisk har. Derfor er det i utgangspunktet gledelig at det er vilje nasjonalt til å bruke store summer på nye sykehusbygg i Oslo. Helse Sør-Øst har tidligere vært klare på at den sykehusløsningen de forslår for Oslo, med sykehus på Gaustad, Radiumhospitalet og Aker, er den beste. Men til tross for faglige utredninger, tegning og regning, opplever folk i byen usikkerhet. De føler seg ikke sikre på hvordan tilbudet vil se ut. Fagfolk, politikere, fagforeninger og engasjerte innbyggere stiller gode spørsmål, som de bør kunne forvente gode svar på direkte fra både landets helseminister og vårt største helseforetak. Beslutningen om nytt sykehus på enten på Ullevål eller Gaustad må fattes på bakgrunn av et godt faktagrunnlag og samtidig sørge for fremdrift i utbyggingsplanene, samt at beslutningen må være godt begrunnet og tilstrekkelig utredet. Mangel på klare svar skaper nå et så høyt konfliktnivå at vi frykter at pengene som er satt av til sykehus i Oslo vil brukes andre steder. Vi trenger raske avklaringer slik at vi kan komme i gang i Oslo, og slik at Aker blir bygget.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ny planlagt sykehusstruktur for Oslo universitetssykehus består av Nye Aker og Nye Rikshospitalet (Gaustad), Radiumhospitalet og ny regional sikkerhetsavdeling. Realisering av målbildet er alt i gang. Det pågår bygging av nytt klinikkbygg og protonsenter ved Radiumhospitalet. Byggene skal stå ferdig i 2024, og kreftbehandling ved Ullevål skal flyttes ut og samles med kreftbehandling på Radiumhospitalet. Første etappe av Nye Aker og Nye Rikshospitalet forventes å være ferdigstilt i 2030.
Norske sykehus benytter en felles nasjonal framskrivningsmodell ved planlegging og dimensjonering av nye sykehusbygg. Modellen tar utgangspunkt i dagens behandlingstilbud, som framskrives med befolkningsvekst og endring i alderssammensetning. I tillegg korrigeres det for forventede endringer i behov og behandlingsformer som følge av forventet endring i sykelighet i befolkningen og klinisk praksis. For Oslo-prosjektene som er under planlegging og bygging er denne framskrivningen gjort til 2035. For etappe to av nye Aker og Nye Rikshospitalet vil det gjøres nye framskrivninger.
Helse Sør-Øst benyttet tidligere en såkalt høy utnyttelsesgrad for dimensjonering av nye sykehusbygg. Dette ble gjort både for Akershus universitetssykehus og nytt Østfoldsykehus på Kalnes. Nå bruker Helse Sør-Øst den nasjonale framskrivningsmodellen på samme måte som i de andre helseregionene, dvs. med en økt kapasitet og dermed fleksibilitet. Dette betyr at Oslo universitetssykehus er dimensjonert med 85 % utnyttelse av senger og med en åpningstid ved poliklinikkene på 8 timer. For psykisk helsevern og rusbehandling er det dessuten gjort en ekstra kvalitetssikring av framskrivningene, noe som resulterte i at det er lagt til ytterligere kapasitet ut over det som den nasjonale framskrivningsmodellen tilsier.
Dimensjoneringen av nye Oslo universitetssykehus tar hensyn til en forventet økning i befolkningen og økning i behovet, slik at det planlegges med en økning i antall senger både innen somatikk og psykisk helsevern. Når det gjelder behandlingsform tas det hensyn til en utvikling med økt dagbehandling og behandling i poliklinikk, samt pasientbehandling i eget hjem med økt bruk av teknologi. Dette medfører at økningen i antall senger ikke er like stor som befolkningsøkningen alene tilsier. Endret behandlingsform er en ønsket utvikling og i tråd med målene i Nasjonal helse- og sykehusplan.
Det er ikke slik at den nasjonale framskrivningsmodellen legger opp til en direkte overføring av et antall pasienter til kommunen. Det dreier seg om en ønsket endring i oppfølgingen av pasientene. Den omtalte endringen på 15% for sykehussenger gjelder for psykisk helsevern og rusbehandling og er akkumulert over en periode på 18 år, noe som gir en årlig effekt på under 1%. Dette innebærer en gradvis utvikling av samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.
De regionale helseforetakene må se framskrivningene og dimensjoneringen av tilbudet i sammenheng med overordnede føringer og rammer. Det er et mål i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 å styrke det kommunale tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling. Flere pasienter skal kunne få bedre tilbud ved å motta tilrettelagte tjenester i kommunen, mer intensive polikliniske behandlingsforløp, nettbasert behandling, eller teambaserte og ambulante tjenester.
Til tross for modeller for beregning av fremtidig kapasitetsbehov, vil det alltid være noe usikkerhet om fremtidig utvikling. Derfor har Helse Sør-Øst også fulgt opp føringer om at sykehusbygg som bygges og planlegges skal være fleksible nok til å håndtere endringer i behov.
Når det gjelder innbyggere i Groruddalen, skal de i fremtiden få sitt lokalsykehustilbud dekket ved Nye Aker. Det er planlagt med at pasientene fra bydelene Alna, Grorud og Stovner fortsatt skal få sitt spesialisthelsetjenestetilbud ved Akershus universitetssykehus frem til Nye Aker er ferdigstilt. Spesialisthelsetjenesteansvaret for disse bydelene skal gradvis overføres til Oslo universitetssykehus. Innen somatikk vil dette skje i to etapper, slik at kapasiteten ved Akershus universitetssykehus utnyttes. Innen psykisk helsevern og rusbehandling vil alle bydelene overføres i første etappe. Samtidig skal det overføres aktivitet og helsepersonell fra Ullevål til Nye Aker. Dette betyr overføring av spesialisthelsetjenesteansvaret innen somatikk for bydelene Alna og Bjerke til Nye Aker i etappe 1, og for bydelene Grorud og Stovner i etappe 2. I tillegg pågår det et prosjekt for overføring av oppgaver til Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus som innebærer nye oppgaver, herunder kreftbehandling. Dette vil gi et mer helhetlig tilbud og mer helhetlige pasientforløp for de pasientene som har disse sykehusene som sine lokalsykehus.
Jeg vil ellers legge til at styret i Helse Sør-Øst i november 2020 ba om en utredning av en eventuell overføring av spesialisthelsetjenesteansvaret for somatikk for bydelen Alna fra Akershus universitetssykehus til Oslo universitetssykehus på et tidligere tidspunkt enn når bygningsmassen på Nye Aker er planlagt ferdigstilt.
Nybygg knyttet til eksisterende sykehusbygg vil innebære ulemper med støy og fremkommelighet både for pasienter og ansatte. Helse Sør-Øst opplyser at de har erfaringer med dette fra sykehusutbygging blant annet i Tønsberg og ved Radiumhospitalet. Erfaringer fra disse prosjektene vil bli benyttet i planlegging for ivaretagelse av pasienter og ansatte ved bygging av Nye Aker og Nye Rikshospitalet.