Svar
Bent Høie: Jeg vil i mitt svar kommentere på de fire ulike temaene som representant Staalesen viser til.
Saksbehandlingen
Slik jeg oppfatter rapporten "Sykehusplaner for Oslo" redegjør den i liten grad for kritikk av saksbehandlingen. Det fremsettes imidlertid enkelte kritiske påstander, bl.a. om at en veileder for slike saker ikke skal være fulgt.
Prosessen bak utbyggingene ved Oslo universitetssykehus har vært svært omfattende og grundig og har pågått over en rekke år. Saksgrunnlaget kan sies å strekke seg helt tilbake til samlingen av Helse Sør og Helse Øst i 2007 og opprettelsen av Oslo universitetssykehus i 2008. I korte trekk er følgende utredninger gjennomført
• Arealutviklingsplan 2025 (2012). Her foreslås det at Aker sykehus legges ned, at det etableres et storbysykehus på Ullevål og at regionsykehuset på Gaustad utvides. På sikt skulle Radiumhospitalet legget ned og flyttes til Gaustad.
• Idéfase OUS Campus Oslo - Idéfaserapport versjon 1.0 (2014). Her ble det presentert flere alternativer for full samling av all virksomhet enten på Gaustad eller Ullevål, sammen med flere varianter av delt virksomhet mellom Ullevål og Gaustad. Radiumhospitalet og Aker sykehus var forutsatt lagt ned på sikt. Rapporten ble sendt på høring og det ble gjennomført ekstern kvalitetssikring.
• Idéfaserapport versjon 2.0 (2015). En oppdatert versjon etter høring og ekstern kvalitetssikring hvor ulike alternativer ble presentert, inkludert delt løsning mellom Ullevål og Gaustad og full samling på Gaustad. Det ble pekt på at full samling på Gaustad kunne videreutvikles med et eventuelt lokalsykehus utenfor hovedsykehuset. Det ble anbefalt videre utredning av lokalsykehus og at man utredet kreftområdet spesielt.
• Idéfase fremtidens Oslo universitetssykehus, konkretisering etter høring (2015/2016) (inkluderer Radiumhospitalet og Regional sikkerhetsavdeling). Alternativet med samling av regionfunksjoner på Gaustad ble anbefalt, sammen med etablering av et eget lokalsykehus (lokalisert på enten Ullevål, Aker eller annet sted). Videre ble kreftområdet utredet spesielt, hvor videreutvikling av Radiumhospitalet ble anbefalt. Det ble gjennomført ekstern kvalitetssikring av rapporten.
• Konseptfaserapporter (2017 og 2018). Her er utbygging av Radiumhospitalet, Regional sikkerhetsavdeling, Aker og Rikshospitalet utredet og det er gjennomført eksterne kvalitetssikringer.
• Tilleggsutredninger (2019). Det er gjennomført tilleggsutredninger knyttet til barnevirksomhet, fødselshjelp og gynekologi. Videre er det gjort vurdering av Ullevål som alternativ lokalisering til Gaustad. Disse tilleggsutredningene har også gjennomgått ekstern kvalitetssikring.
Som omtalt over ble det gjennomført høring av idéfasen og gjort justeringer basert på høringsinnspill, blant annet fra Oslo kommune. Det ble også gjennomført ekstern kvalitetssikring av idéfasen, hvilket førte til justeringer.
Oslo kommune ga i 2014 følgende tilbakemelding på Idéfase OUS Campus Oslo - Idéfaserapport versjon 1.0 (2014):
«Samlet vurdering: Oslo kommune vil ikke anbefale at alternativet med samling på Ullevål tas med i den videre prosessen…» (Byrådssak 1095/14).
Oslo kommune ga i 2016 følgende tilbakemelding på Idéfase fremtidens Oslo universitetssykehus, konkretisering etter høring (2015):
«Oslo kommune anbefaler alternativ 3, med en delvis samling på Gaustad og med etablering av lokalsykehusfunksjoner utenfor hovedsykehuset. Nytt lokalsykehus bør plasseres på Aker. Denne løsningen vil gi de største positive virkninger for overordnet byutvikling, samtidig som det vil styrke tilgjengeligheten til sykehustilbudet for Oslos innbyggere.» (Byrådssak sak 1006/16)
Videre kan det pekes på følgende uttalelse fra bystyret i Oslo kommune i 2018:
«Med dette som utgangspunkt støttes målbildet om å realisere Oslo universitetssykehus HF med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus med protonsenter på Radiumhospitalet.» (Brev fra Oslo kommune 30.10.2018)
Utredningene har fulgt egen veileder for helseforetakene; Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, og inkluderer som omtalt over ekstern kvalitetssikring av konseptfasene og tilleggsutredningene.
Basert på innspill fra høringer, ekstern kvalitetssikring og fra tillitsvalgte og fagmiljøer ved OUS er det gjort en rekke justeringer som har ført til forbedringer i prosjektet:
• Virksomhet for barn, fødselshjelp og kvinnesykdommer er innarbeidet
• Jevnere fordeling av antall fødsler mellom Aker og Rikshospitalet
• Større lokalsykehusfunksjon på Rikshospitalet (understøtte traumevirksomheten)
• Kirurgiske pasienter fordeles slik at traumevirksomheten på Rikshospitalet understøttes
• Flytting av trykktank fra Ullevål til Rikshospitalet i etappe 1
• Flytting av høysmitteisolater fra Ullevål til Aker i etappe 1
• Nye bygg ved Oslo universitetssykehus dimensjonert for økt kapasitet sammenliknet med tidligere (85 % utnyttelsesgrad av senger, som for resten av landet)
• Alle Groruddalsbydelene skal høre til opptaksområdet til Aker
• Psykisk helsevern prioriteres i etappe 1 med overføring av ansvaret for alle Groruddalsbydelene
Saken har vært styrebehandlet en rekke ganger i både Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst, og har et forsvarlig saksgrunnlag for de beslutninger som er fattet.
Behov for samling av funksjoner
Oslo universitetssykehus har behov for å slå sammen likeartet aktivitet for å fremme bedre kvalitet i pasientbehandlingen og mer effektiv drift, samt for å videreutvikle gode helsetjenester for pasientene i Oslo og regionen.
En samling av regionsfunksjoner er viktig både for å ivareta og utvikle kompetanse, faglig utvikling og god ressursutnyttelse inkludert utnyttelse av spesialisert utstyr. Dette vil også gi én dør inn for alle pasienter som har behov for spesialiserte regionale tjenester ved Oslo universitetssykehus. I dag er det i mange tilfeller uklart om slike pasienter skal til Ullevål eller Rikshospitalet og det finnes eksempler på at dette har fått konsekvenser for pasienter, blant annet i rapporter fra Helsetilsynet. En samling av regionale funksjoner vil også gi bedre grunnlag for forskning og innovasjon.
Helseforetak og sykehus i andre deler av regionen og landet forøvrig mangler spesialister innen flere fagfelt, både blant leger og sykepleiere. Det er derfor viktig at man ikke legger opp til en sykehusstruktur i Oslo som legger beslag på mer helsepersonell enn nødvendig.
Behovet for samordning av spesialisthelsetjenester i Oslo var sentralt da regjeringen Stoltenberg i 2007 ble besluttet å slå sammen tidligere Helse Sør, som hadde ansvaret for Rikshospitalet på Gaustad, og Helse Øst som hadde ansvaret for Ullevål universitetssykehus. I 2008 var 23 av 28 regionfunksjoner (spesialiserte funksjoner som kun skal dekkes ett sted i en region) på to steder i Oslo. I 2020 er det fortsatt dublering av 22 av 28 regionfunksjoner – avansert behandling av blodsykdommer er nå samlet på Rikshospitalet. Samlingen av blodsykdommer er nettopp et eksempel på hva man kan oppnå – avdelingen får nå testet ut helt nye behandlinger og over halvparten av pasientene deltar i kliniske studier. Behovet for å samle den høyspesialiserte behandlingen er ikke blitt mindre i 2021, med økende medisinsk spesialisering og mangel på kompetanse som blant annet spesialsykepleiere.
For Nye Oslo universitetssykehus er samlingen av lands- og regionfunksjonene ett av de bærende økonomiske elementene for å kunne håndtere investeringen. En slik samling gir økonomiske gevinster, men viktigst av alt er at en slik samling legger til rette for bedre bruk av helseressurser.
Utbygging av Aker sykehus
Rapporten «Sykehusplaner for Oslo» tar utgangspunkt i den tidligere fremlagte idéskissen, «Parksykehuset», hvor en ser for seg å bygge et Aker sykehus med færre funksjoner og med lavere egendekning enn det de vedtatte planene legger opp til. Pasienter tilhørende Aker vil da måtte få sine helsetjenester vel så mye fra Ullevål som fra Aker, hvilket innebærer mange oppstykkede pasientforløp for pasienter i Oslo. Samhandlingen med storbylegevakten på Aker og forsknings- og undervisningsaktivitet på Aker vil svekkes. Alternativet oppnår ikke samling av høyspesialiserte funksjoner før om flere tiår, hvor man ser for seg å flytte hele Rikshospitalet til Ullevål. Alternativet innebærer at det fortsatt vil være mange dører inn i Oslo i flere tiår framover, og er et helt annet konsept enn det vedtatte konseptet som er anbefalt av Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst.
I vedtatte planer skal Aker sykehus utvikles som et sykehus for befolkningen i Groruddalen, i tillegg til befolkningen i en til to andre bydeler i Oslo. Nye Aker vil bli et stort akuttsykehus. Innbyggerne i bydelene Grorud, Stovner og Alna får i dag dekket sine behov for spesialisthelsetjenester ved Akershus universitetssykehus, som er et av Norges mest moderne sykehus. Hovedhensikten nå er å erstatte arealene på Ullevål og øke kapasiteten i hovedstadsområdet. Dette skjer ved utbygging av både Aker og Rikshospitalet. Samtidig skal spesialisthelsetjenesteansvaret for Oslo-bydelene som i dag sogner til Akershus universitetssykehus gradvis overføres til Oslo universitetssykehus. Innen somatikk vil dette skje i to etapper, slik at kapasiteten ved Akershus universitetssykehus utnyttes. Innen psykisk helsevern og rusbehandling vil dette skje for alle i første etappe.
Utbyggingen på Aker har vært en del av målbildet siden det ble vedtatt i 2016 og er tett integrert med øvrige planer i Oslo universitetssykehus. Utbyggingen på Aker må derfor ses i sammenheng med resten av målbildet, øvrige byggeplaner og vurdering av kapasitet og aktivitet ved både Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Helse Sør-Øst opplyser at det er avgjørende at det flyttes aktivitet og helsepersonell fra Ullevål til Nye Aker, slik at man kan bygge opp sykehuset med den kompetansen som Oslo universitetssykehus har. Alternativet vil være å rekruttere personell fra resten av regionen og landet. En slik løsning vil tappe regionen og landet for fagpersoner, og det vil også være svært krevende å bygge opp et nytt sykehus fra bunnen av rent bemanningsmessig. Helse Sør-Øst viser her til erfaringen som ble gjort ifm. overføringen av spesialisthelsetjenesteansvaret for bydeler fra Aker sykehus til Akershus universitetssykehus. Dette er lærdom en vil dra nytte av i Oslo.
Helse Sør-Øst opplyser videre at det ikke er et reelt alternativ å overføre spesialisthelsetjenesteansvaret for bydelene Grorud, Stovner og Alna til Nye Aker samtidig. En slik overføring ville medført at Akershus universitetssykehus mistet en betydelig del av sitt opptaksområde på én gang, og at man dermed ville ha ledig kapasitet ved et av Norges nyeste sykehus. En slik løsning er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig. Overføringen fra Akershus universitetssykehus må skje gradvis, i tråd med befolkningsveksten i opptaksområdet og slik at man hele tiden bruker mest mulig penger på pasientbehandling og ikke bygg. Befolkningen i Groruddalen vil altså få sine spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rusbehandling dekket ved Aker sykehus fra etappe 1, mens overføring av spesialisthelsetjenester innen somatikk blir fasedelt med overføring av ansvaret for bydelene Alna og Bjerke fra etappe 1 og for Grorud og Stovner fra etappe 2.
Jeg vil ellers legge til at styret i Helse Sør-Øst i november 2020 ba om en utredning av en eventuell overføring av spesialisthelsetjenesteansvaret for somatikk for bydelen Alna fra Akershus universitetssykehus til Oslo universitetssykehus på et tidligere tidspunkt enn når bygningsmassen på Nye Aker er planlagt ferdigstilt.
Sykehusene finansieres ut fra hvor mange innbyggere de har ansvar for. En samtidig overflytting av alle Groruddalsbydelene til Nye Aker, ville følgelig medført at en stor del av Akershus universitetssykehus sitt budsjett ble overført til Oslo universitetssykehus. Dersom kapasiteten ikke utnyttes på en god måte, samtidig som kostnadene for bygg og utstyr i stor grad er de samme, vil resultatet bli et svekket helsetilbud til innbyggerne som sogner til Akershus universitetssykehus.
Oslo kommune har inngått avtale med Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus om utbygging av ny storbylegevakt på Aker, hvor Oslo universitetssykehus skal leie arealer. Virksomheten som er planlagt her bygger på målbildet som ble vedtatt i 2016 og henger altså sammen med øvrige planer for virksomheten ved Nye Aker.
Vurderinger av kostnader
De økonomiske analysene i rapporten som representanten viser til baserer seg på overordnede analyser og vurderinger. De kan dermed ikke sammenlignes med dokumentasjonsgrunnlaget for Nye Oslo universitetssykehus, som har vært gjenstand for en grundig utredningsprosess, ekstern kvalitetssikring og gjentatte styrebehandlinger både i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Tallene og analysene som fremkommer i rapporten er ikke dokumentert og fremstår urealistiske.
I rapporten oppgis det at den alternative planen vil ha en samlet investeringskostnad på 61,2 mrd. kroner fram til 2045, og at tilsvarende tall for Nye Oslo universitetssykehus er 81,7 mrd. kroner. Den alternative løsningen anslås med andre ord å være 20 mrd. kroner rimeligere fram til 2045. Det er da forutsatt at Helse Sør-Øst må investere 35 mrd. kroner i perioden 2037-2045, dvs. etter at begge etapper av utbyggingen av nye Oslo universitetssykehus er ferdigstilt. Blant annet legges det til grunn at Rikshospitalet må rehabiliteres etter 2035, og det oppgis at dette koster 25,6 mrd. kroner (inkl. byggelånsrenter). Til sammenligning anslås det at ved deres alternativ vil det koste 20,9 mrd. kroner (inkl. byggelånsrenter) å bygge et helt nytt «Rikshospital» på Ullevål.
Rapporten legger altså til grunn at det vil bli dyrere å rehabilitere det eksisterende Rikshospitalet enn å bygge hele «Rikshospitalet» på nytt på Ullevål. Dette fremstår som urealistisk og lite troverdig. Videre er det i rapporten ikke regnet inn noen salgsverdi for Ullevål i de vedtatte planene, mens det er regnet inn salgsverdi for Rikshospitalet ved deres alternativ med flytting til Ullevål. Dette er to eksempler på hvordan det oppstår forskjeller i milliardklassen, og at det ikke er sammenlignbare forutsetninger og modeller.
I følge Helse Sør-Øst framstilles også økonomien for Oslo universitetssykehus feilaktig i rapporten. Som et eksempel på dette har forfatterne bak rapporten benyttet Oslo universitetssykehus’ tall fra økonomisk langtidsplan i perioden 2019 til 2035, men lagt til grunn sine egne estimater i 2045. I 2045 har de, for å kompensere for høyere kapitalkostnader i sitt alternativ, redusert lønnskostnadene til Oslo universitetssykehus med ca. 1,7 mrd. kroner. Dette benytter de videre i rapporten til å hevde at lønnskostnadene som prosent av driftsinntektene vil falle vesentlig og medføre en nedbemanning på 13 % hvis Nye OUS realiseres. Dette vil ikke være tilfelle og fremkommer ikke av Oslo universitetssykehus sine egne planer.
For det alternative prosjektet, «Parksykehuset», er det lagt inn forbedring i driftsresultatene som ikke er dokumentert med gevinstplaner. Forfatterne av rapporten planlegger blant annet med en vesentlig reduksjon av "andre driftskostnader", som inkluderer varekostnader, kjøp av helsetjenester, IKT-kostnader, pasientreiser og FDV (forvaltning drift og vedlikehold). Varekostnader, kjøp av helsetjenester, IKT-kostnader og pasientreiser utgjør i størrelsesorden 60 pst. av andre driftskostnader. Dette er kostnadsdrivere som er nært knyttet til aktivitetsveksten og/eller ikke i vesentlig grad er påvirkbare gjennom et byggeprosjekt. For å oppnå gevinstmålene må forfatterne bak rapporten legge til grunn om lag 50 pst. reduksjon av kostnader som normalt er påvirkbare ved byggeprosjekter. Igjen fremstår tallene som urealistiske.
Jeg vil understreke at i det alternative prosjektet får en ikke startet realisering av gevinstene ved samling av regions- og landsfunksjoner før i 2045. I de vedtatte planene skjer dette allerede fra 2030-31. Gevinstene knyttet til samling av regions- og landsfunksjoner er et av de bærende elementene for gevinstrealisering og økonomisk bærekraft. Gevinstene henger sammen med at en med samling av funksjoner kan slippe dublering av spesialiserte leger, sykepleiere, radiografer etc., og at en dermed kan bruke mer arbeidskraft på dagtid (slipper dublering på natt og i helg).
Etter min vurdering gir dessverre fremstillingen i rapporten «Sykehusplaner for Oslo», både ved sammenlikningen av investeringsnivå og resultatutvikling, et misvisende bilde av prosjektet Nye Aker og Nye Rikshospitalet og den økonomiske situasjonen for Oslo universitetssykehus. Jeg finner det ikke dokumentert at det alternative prosjektet som presenteres i rapporten skal være raskere, billigere eller bedre for pasienten.