Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:748 (2020-2021)
Innlevert: 14.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvor i retningslinjene det legges begrensning for at flere brukere kan slå seg sammen i et eget aksjeselskap knyttet til arbeidsgiveransvar for BPA?

Begrunnelse

.Spørsmålsstiller har blitt gjort oppmerksom på at enkelte som har brukerstyrt personlig assistanse ønsker enda mer styring i sitt eget liv. Enkeltpersoner stifter egne aksjeselskap for å kunne sikre at aksjeselskapet de eier kan ha det formelle arbeidsgiveransvaret for assistenten. To personer har gått sammen i et aksjeselskap i Trøndelag, og aksjeselskapet har derfor to eiere. Dette gjør at kommunen sier at aksjeselskapet ikke kan ha arbeidsgiveransvaret – kun fordi vedkommende det gjelder ikke kan være medeier i et aksjeselskap for flere brukere. Ut i fra retningslinjene for BPA og aksjeloven ligger det ikke, så vidt undertegnede er klar over, noen føringer som skulle tilsi at ikke det kan være flere eiere i et aksjeselskap. Mener statsråden at to, eller flere, som har krav/behov for en BPA-ordning, ikke kan slå seg sammen i et felles aksjeselskap, til tross for at retningslinjene ikke sier noe om at bruker må være ene-aksjonær.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Selv om jeg ikke kjenner til den konkrete saken representanten viser til, så kan jeg bekrefte at det ikke er begrensninger i BPA-regelverket knyttet til situasjonen der flere brukere slår seg sammen i et eget aksjeselskap knyttet til arbeidsgiveransvar for BPA.
Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret i en BPA- ordning er dette en avgjørelse som ligger til kommunen. Dette er det nærmere redegjort for i både rundskriv I-9/2015 om Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og Helsedirektoratets Opplæringshåndbok om brukerstyrt personlig assistanse. Dette følger av prinsippet om at det er kommunen som selv avgjør hvordan den ønsker å organisere BPA etter hva som er hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov, samt at det er kommunen som er ansvarlig for at tjenestene som ytes er forsvarlige.
Selv om kommunen har rett til å avgjøre hvem som skal være arbeidsgiver, har brukeren likevel etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 en rett til å medvirke før beslutningen fattes, og ved utformingen av tjenestetilbudet skal det dessuten legges stor vekt på hva brukeren mener. Kommunen må sørge for at brukeren gis anledning til å medvirke i tråd med dette. Kommunen må videre sikre at det er reell brukerstyring i utførelsen av tjenestene i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8, uavhengig av hvem som ivaretar arbeidsgiveransvaret.