Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:717 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 11.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Gjelder universitets- og høyskolelovens paragraf 3.8 kun fysiske forelesninger, eller er også digitale forelesninger som hovedregel offentlige?

Begrunnelse

Ved Universitetet i Oslo har en gruppe pensjonister i fem år fulgt, og kollokvert over, fysiske forelesninger.
Dette ble de fra høsten 2020 avskåret fra, fordi universitetet ikke ville gjøre digitale forelesninger tilgjengelige for dem.
Universitets- og høgskolelovens § 3.8, andre ledd, sier at forelesninger som hovedregel er offentlige. Begrunnelsen for bestemmelsen er dels at utdanning er et kollektivt gode som alle skal kunne ta del i, dels at det er av offentlig interesse hva som undervises ved høyere utdanningsinstitusjoner.
På Universitetet i Oslo er det fakultetene og instituttene som avgjør om og hva som skal tilbys offentligheten av digitale forelesninger. For pensjonistene, og andre «gratispassasjerer» som har fulgt åpne forelesninger på HF-fakultetet og SV-fakultetet, ble svaret at de ikke fikk tilgang.
Digitalisering er en teknologi som bidrar til økt spredning av digitale undervisningstilbud, som kan benyttes uavhengig av tid og rom.
Koronapandemien ga universitets- og høgskolesektoren verdifulle erfaringer med digitale hjelpemidler. Studenter og forelesere på universitetene fikk et løft i digital kompetanse.
Digital undervisning har både har styrker og svakheter, men når forelesninger gjøres digitalt tilgjengelige for allmennheten, blir de tilgjengelige for mange flere enn de som fysisk kan møte på studiestedet. Slik kan digital undervisning bli et virkemiddel for livslang læring.
Med bakgrunn i erfaringene fra digitaliseringsbølgen, er det grunn til å vurdere mer permanente strukturer for åpent tilgjengelige, digitale studieløsninger.
Digitalisering muliggjør læring og høyere utdanning for flere, og det er viktig å ha klarhet i hva gjeldende regelverk åpner og stenger for.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Forelesninger er som hovedregel offentlige. Når forelesningenes art tilsier det, eller det er fastsatt egenbetaling for den aktuelle utdanningen, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger bare skal være for institusjonens studenter eller visse grupper av studenter, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-8 annet ledd.
Loven sier ikke noe om hva en forelesning er, men bestemmelsen ble skrevet i en tid med tradisjonelle forelesninger i auditorier, jf. Ot.prp. nr. 85 (1993-94), jf. Ot.prp. nr. 62 (1988-89). Også den gang da måtte det være noen begrensninger, for eksempel pga. plass. Dette tilsier at det aldri har vært helt ubegrenset tilgang til enhver forelesning.
Jeg mener at bestemmelsen i dag må forstås slik at det ikke bare er fysiske forelesninger i forelesningssal som i utgangspunktet skal være offentlige. Men forbeholdene "som hovedregel" og "forelesningens art" tilsier at det må være opp til institusjonene å ta stilling til om og i så fall hvordan de vil gi digital tilgang. Dette kan være styrt av praktiske løsninger og muligheter, og institusjonene må også vurdere eventuelle personvernhensyn.
Til våren skal Kunnskapsdepartementet legge frem en ny digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren. I årene fremover er vi avhengige av å åpne opp universitetene og høyskolene våre mer enn i dag slik at flere kan få nytte av all den kunnskapen som finnes der. En mer utadrettet sektor er også avgjørende for at vi skal nå de målene vi har satt oss i kompetansereformen om at flere skal få muligheten til å lære hele livet.