Skriftlig spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:692 (2020-2021)
Innlevert: 10.12.2020
Sendt: 11.12.2020
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 22.12.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Carl-Erik Grimstad (V)

Spørsmål

Carl-Erik Grimstad (V): Vil statsråden ta initiativ overfor Nav slik at «Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot» ikke virker som et økonomisk incentiv til å hindre barnets rett til familieliv?

Begrunnelse

Allerede i 2014 stilte Stortingsrepresentant Terje Breivik, i Dokument nr. 15:299 (2013-2014), et spørsmål om samværssabotasje. Svaret da, var at problemstillingene skulle prioriteres. Ny barneloven skal nå revideres og barnelovutvalget vil styrke barnets og foreldrenes rett til samvær også om de ikke bor sammen. Dette er positive og ønskede endringer. Regjeringen er opptatt av at bidrags- og støtteordninger både skal forenkles og være mer rettferdig.
Barnelovutvalget adresserer samværshindring uten å drøfte Navs praksis. Samværshindring har store negative konsekvenser for barnet og den av foreldrene som rammes. Det er en gammel og kjent problemstilling, men heldigvis kommer det nå mer og mer forskning som understøtter både barnets behov for kontakt med begge foreldre, samt de skadelige konsekvensene av at samværet saboteres. Det er alvorlig når forskning synes å vise økt sammenheng mellom selvmord og selvmordsforsøk blant foreldre som mister kontakt med barna.
Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot, er ment for å sikre økonomisk bidrag for å dekke kostnader for barnet Forskriftens hovedregel vedrørende samvær, paragraf 9 første ledd, fastslår at det er avtalt eller fastsatt samvær som skal legges til grunn for fradrag i det bidragspliktige beløp. Så er det en unntaksregel i paragrafens annet ledd. Den innebærer at den bidragspliktige ikke får fradrag for samvær som vedkommende ikke har ønsket å gjennomføre. Situasjonen er da at det er samværsforelderen som kan klandres for at det ikke finner sted samvær. NAV synes å føre en praksis hvor det ses hen til det faktiske forhold, om det er samvær eller ikke, uten å spørre hva som er grunnen til dette. Det innebærer at den forelder som hindrer samvær blir økonomisk belønnet for samværssabotasje. Dette er det motsatte av lovgivers klare intensjoner om at reglene skal bidra til å sikre barn kontakt med begge sine foreldre. Unntaksregelen i forskriften paragraf 9 annet ledd, er ment å være et insentiv til at barn opprettholder kontakt med begge foreldre, og ikke et insentiv til at den ene forelder hindrer barnets samvær med den andre forelderen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Spørsmålet som er stilet til arbeids- og sosialministeren, besvares av meg som ansvarlig statsråd for barneloven og reglene om samvær, barnebidrag og tvangsgjennomføring av samvær.

Det følger av barneloven at foreldre har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne. Dersom en forelder ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at barnebidrag betales til barnet. Det er barnet som er eier av midlene, som forvaltes av den barnet bor sammen med. Formålet med barnebidragsreglene er å sikre at barnet blir forsørget av foreldrene sine når foreldrene ikke inngår i samme husholdning. Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på retten barnet har til å bli forsørget. Barneloven inneholder ingen unntak eller regler om opphør av foreldrenes forsørgelsesplikt, for eksempel på grunn av uenighet eller konflikter mellom foreldrene om for eksempel samvær.
Det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha så god kontakt som mulig med begge foreldrene sine, selv om de ikke bor sammen. Dette er også utgangspunktet i barneloven, som sier at barnet har en rett til samvær og at begge foreldre plikter å legge til rette for dette.
Barnebidrag fastsettes etter en kostnadsmodell, der det tas utgangspunkt i kostnader ved å forsørge et barn. Kostnadene fordeles mellom foreldrene basert på inntektene deres. Det gis fradrag i barnebidraget for utgifter samværsforelderen har til samværet med barna. Samværsfradraget fastsettes som hovedregel på bakgrunn av muntlig eller skriftlig avtalt samvær eller offentlig fastsatt samvær, herunder rettsforlik. Ved utformingen av reglene om samværsfradrag er det imidlertid også tatt høyde for at slikt samvær ikke alltid blir gjennomført i tråd med det avtalte eller fastsatte. Det er derfor gitt en unntaksregel i forskriften som representanten henviser til. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må den påberopes overfor Nav av en av partene. Denne må klart bevise at det avtalte eller fastsatte samværet ikke følges for at samværsfradrag ikke skal gis. Dersom parten klarer å bevise at det avtalte eller offentlig fastsatte samværet ikke følges, ev. at den andre parten er enig i at avtalen eller det offentlig fastsatte samværet ikke følges, så legges det faktiske samværet til grunn.
Det er i dag ikke lagt til bidragsreglene hverken å håndtere eller løse konflikter mellom foreldrene om samvær. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om samværet, er det domstolene som skal håndtere dette. Etter dagens regelverk er det for øvrig et system med tvangsbot overfor den som hindrer et samvær. Den som har samværsrett, kan også kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret og hvem barnet skal bo sammen med. Hvem av foreldrene som sikrer best mulig samlet foreldrekontakt, vil være ett av flere sentrale momenter i rettens vurdering.
Barnelovutvalget la 4. desember 2020 fram NOU 2020: 14 Ny barnelov. Utvalget hadde i mandat å utrede samværshindring. Det viser seg nå at utvalget reelt sett ikke har nye anbefalinger. NOU-en sendes snart på høring, og jeg vil på bakgrunn av høringsinstansenes uttalelser og innspill vurdere hvordan vi i ny barnelov kan legge enda bedre til rette for at foreldre lojalt følger opp avtaler og avgjørelser om samvær.
Jeg er opptatt av å sikre begge foreldrene muligheten til å være sammen med barna sine etter samlivsbrudd og jeg forstår at samværshindring er et alvorlig problem for dem som berøres. Det er viktig at vi har et system som ivaretar barna og som ikke øker konflikten mellom foreldre. Jeg er derfor i gang med å se på denne problemstillingen.