Svar
Henrik Asheim: Det legges til grunn at minste pensjonsnivå lav sats, ordinær sats, høy sats, særskilt sats for enslige, særskilt sats for forsørgere av ektefelle over 60 år økes med et gitt beløp og som fastsettes i forskrift. Videre legges det til grunn at informasjon om omregningen til berørte pensjonister gjøres på samme måte som det gjøres ved regulering og andre satsøkninger, det vil si ved at det legges til en informasjonstekst på utbetalingsmeldingen.
Økningen vil innebære omregning av alderspensjon til minstepensjonister og alderspensjon til personer som har pensjon rett over minstenivåene. Omregningen kan gjennomføres seks måneder etter at NAV får beskjed om at endringen skal gjennomføres og kan ikke komme i konflikt med den ordinære reguleringskjøringen i slutten av mai. Gitt at NAV får beskjed i desember 2020, kan de aller fleste sakene omregnes i juni/juli 2021 med etterbetaling for perioden fra virkningstidspunkt i 2020 til 31. juli 2021. Deretter skal saker som av ulike årsaker ikke kunne håndteres maskinelt, behandles manuelt. Det vil gi økt belastning på saksbehandlende enheter og vil sannsynligvis påvirke saksbehandlingstiden på de ordinære oppgavene til enhetene.
Administrative kostnader er på svært usikkert grunnlag grovt estimert til omlag 1 million kroner. Estimatet tar ikke høyde for merkostnadene knyttet til manuell behandling. Det er forutsatt at virkningstidspunktet i 2020 er tidligst 1. juni. Hvis virkningstidspunktet er tidligere, vil dette kunne ha stor betydning for de administrative konsekvensene og kostnadene.
Økningen vil kunne få konsekvenser for personer som har fått innvilget uttak av alderspensjon før 67 år med virkningstidspunkt etter økningen av minste pensjonsnivå særskilt sats enslige. Det må vurderes hvilke konsekvenser økningen skal få for personer som har fått vilkårsprøvd tidlig uttak før satsøkningen.
Det forutsettes videre at NAV får tilført nødvendige midler. Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse.
Spørsmål 2: Hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom alle minstepensjonister skal gis et gitt kronebeløp som et engangsbeløp for 2020
Svar:
Det antas at endringen kan implementeres ni måneder etter at NAV får beskjed om at endringen skal gjennomføres.
Før engangsbeløpet kan implementeres, må detaljene for gjennomføringen avklares. For eksempel om det skal kunne tas ut før fylte 67 år, i hvilken grad det må kombineres med uttak av alderspensjon, om det skal regnes som en del av alderspensjonen ved for eksempel beregning av minstenivåtillegg, om hvordan trygdetid, eksportregler og trygdeavtaler påvirker størrelsen, hvordan det påvirker behovsprøving av forsørgingstillegg, om det er behov for endringer i samordningsloven osv.
Det bør også vurderes hvordan personer som ikke er minstepensjonister, men som har pensjon som er lavere enn summen av egen pensjon og engangsbeløpet skal håndteres. Dersom de skal være avskåret fra å få engangsbeløpet, vil det kunne oppleves negativt av disse brukerne.
Gjennomføringen vil kunne få konsekvenser for annet pålagt arbeid på pensjonsområdet, for eksempel etterlattereformen, moderniseringen av folkeregisteret og endringer i forbindelse med at det ikke skal innvilges nye barnetillegg fra 1. januar 2022.
De administrative kostnadene er svært vanskelig å anslå ettersom de vil avhenge av hvordan punktene i forrige avsnitt skal håndteres. Det forutsettes at NAV blir tilført nødvendige midler til å gjennomføre endringene. Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse.
Vi forstår vi bestillingen slik at engangsbeløpet skal utbetales til personer som allerede har tatt ut alderspensjon. Det vil gi personer som allerede har startet uttak en fordel sammenlignet med personer som utsatt uttak av alderspensjon. Engangsbeløpet vil gi et insentiv for personer til å starte uttak av alderspensjon tidligere enn de hadde planlagt. Engangsbeløpet vil også bryte med prinsippet om nøytralt uttak av alderspensjon.
Spørsmål 3a: Hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom man skal endre den årlige justeringen av pensjoner fra dagens system til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst fra 1. mai 2021?
Svar:
Det fremgår ikke fra hvilket tidspunkt man skal endre reguleringsbestemmelsene. Hvis det skal endres fra 2021 gjelder følgende:
Det legges til grunn at reguleringen av alderspensjon gjennomføres ved at lønnsvekstfaktoren erstattes av en ny faktor, og at det ikke gjøres fratrekk med den gamle fratrekksfaktoren.
Under forutsetning av at NAV får beskjed om endringen innen utgangen av januar 2021, kan endringen håndteres i den ordinære reguleringskjøringen og gjennomføres uten økte administrative kostnader fra 1. mai 2021.
Vi har imidlertid ikke sett på systemtekniske konsekvensene denne regelendringen vil kunne få for fremskriving av pensjon til 67 år ved vilkårsprøving av tidlig uttak av alderspensjon. Dersom regelendringen skal få betydning for vilkårsprøvingen, vil endring i vilkårsprøvingen kunne kreve lengre implementeringstid, og det vil være økte kostnader knyttet til systemendringen.
Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse.
Spørsmål 3b: Hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom man skal endre den årlige justeringen av pensjoner fra dagens system til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst fra 1. mai 2020?
Svar: Det fremgår ikke fra hvilket tidspunkt man skal endre reguleringsbestemmelsene. Hvis det skal endres fra 2020 gjelder følgende:
Det legges til grunn at reguleringen av alderspensjon gjennomføres ved at lønnsvekstfaktoren erstattes av en ny faktor, og at det ikke gjøres fratrekk med den gamle fratrekksfaktoren. Den nye faktoren fastsettes i forskrift og slik at den tilsvarer gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Informasjon om omregningen til pensjonisten gjøres ved at det legges til en informasjonstekst på utbetalingsmeldingen.
Administrative kostnader og konsekvensene knyttet til omregningen er på grunn av den korte fristen svært vanskelig å anslå. Det vil dreie seg om omlag 1 million saker som skal reguleres på nytt fra 1. mai 2020. NAVs maskinelle jobb (batch) som benyttes for å regulere pensjonister og uføretrygdede, kan ikke benyttes til å utføre omregningen. Det medfører at en eventuell omregning må gjøres med den generelle maskinelle jobben for omregning av ytelser med et stort omfang. Denne mangler imidlertid funksjonalitet til å kunne reberegne saker som av ulike grunner har mangler i grunnlaget for beregningen slik den ordinære jobben for regulering har. Det vil derfor medføre at en del saker må håndteres manuelt. Anslagsvis vil det være minimum vil være ca. 25 000 saker som må behandles manuelt, trolig betydelig flere.
Omregning med virkning fra 1. mai 2020 kan gjennomføres seks måneder etter at NAV får beskjed om at endringen skal gjennomføres. Deretter skal de sakene som faller ut til manuell behandling etter hovedkjøringen behandles, et arbeid som trolig vil ta tre til fem måneder. Men det vil mest sannsynlig medføre at saksbehandlingstiden for andre saker vil øke betydelig.
Administrative kostnader er på svært usikkert grunnlag grovt estimert til omlag 13 millioner kroner. Det forutsettes at NAV får tilført nødvendige midler. Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse.
Gjennomføringen vil kunne få konsekvenser for annet pålagt arbeid på pensjonsområdet, for eksempel etterlattereformen, moderniseringen av folkeregisteret og endringer i forbindelse med at det ikke skal innvilges nye barnetillegg fra 1. januar 2022.
Generelt:
Det vil kunne være mer hensiktsmessig å se etter mulige løsninger for økning i alderspensjon ved å endre satsene i det eksisterende regelverket, som minstenivåene i kapittel 19 og 20, grunnpensjonssatsene, lønnsvekstfaktoren, grunnbeløpet og særtilleggssatsene. Satsendringer er betydelig enklere å implementere enn en ny ytelseskomponent eller en ny ytelse. Forutsatt at det også for slike endringer gjøres en grundig analyse av hvilke konsekvenser endringen vil kunne få. Det bør også være fordelaktig om det ses etter løsninger som har virkningstidspunkt frem i tid fremfor tilbake i tid. Revurderinger tilbake i tid krever mer manuell håndtering og har større risiko for feil og uforutsette konsekvenser.»